Yvonne Thomsen
Én type bryst skiller seg ut. Gir høyere risiko for brystkreft.
Brystkreft rammer tusenvis av norske kvinner hvert eneste år. Men risikoen handler ikke bare om arv og alder. Én egenskap ved selve brystet skiller seg tydelig ut.
I 2025 fikk 4.498 kvinner brystkreft i Norge, ifølge Kreftforeningen. Det gjør brystkreft til den vanligste kreftformen blant norske kvinner. Samtidig har utsiktene blitt langt bedre: 92,9 prosent av kvinnene lever fem år etter diagnosen.
Oktober farges rosa
I oktober får sykdommen ekstra oppmerksomhet gjennom Rosa sløyfe-aksjonen, som arrangeres av Kreftforeningen og Brystkreftforeningen.
Målet er blant annet å samle inn penger til forskning på brystkreft. Kreftforeningen understreker at brystkreft ikke er én enkelt sykdom, og at målet er stadig mer individuelt tilpasset behandling og oppfølging.
Nå får nyere forskning oppmerksomhet.
Det handler ikke om størrelsen
Store eller små bryster er ikke det avgjørende. Det som derimot betyr noe, er hvor tett brystvevet er.
Forskning.no har tidligere omtalt norsk forskning som viste at kvinner med svært tett kjertelvev har betydelig høyere risiko for brystkreft enn kvinner med mer fettrikt brystvev.
Dette kalles høy mammografisk tetthet. Og du kan ikke selv se eller kjenne om du har tette bryster – tettheten vurderes på mammografibilder.
Kreftforeningen oppgir også i dag høy vevstetthet i brystene som en av faktorene som kan øke risikoen for brystkreft.
Det er samtidig en ekstra utfordring: Tett kjertelvev fremstår lyst på mammografibildet, og kreftsvulster kan også være lyse. Dermed kan det være vanskeligere å oppdage en svulst hos kvinner med svært tett brystvev.
Utfordrer tidligere tall
I Norge inviteres kvinner mellom 50 og 69 år til Mammografiprogrammet omtrent hvert annet år. Målet er å oppdage brystkreft tidlig og redusere dødeligheten.
Men screening har også en mulig ulempe: overdiagnostikk.
Det betyr at screeningen finner en reell kreftsvulst som vokser så sakte at den aldri ville ha gitt kvinnen symptomer eller gjort henne syk i løpet av livet.
En helt fersk studie, omtalt av forskning.no 30. september, utfordrer tidligere anslag på hvor ofte dette skjer.
Tidligere studier har kommet frem til svært forskjellige tall, fra under fem prosent til mellom 30 og 50 prosent. En nyere norsk beregning anslo overdiagnostikken til rundt 18 prosent av brystkrefttilfellene som oppdages ved screening.
Betydelig lavere
Den nye internasjonale studien, ledet fra Danmark, peker imidlertid mot at overdiagnostikken kan være betydelig lavere enn enkelte tidligere beregninger har antydet.
Solveig Hofvind, som leder Mammografiprogrammet ved Kreftregisteret, mener metoden er interessant, men understreker at studien ikke gir et endelig svar.
«Metoden deres er interessant og håndterer flere svakheter ved tidligere analyser», sier hun til forskning.no.
Tester mer personlig screening
Samtidig undersøkes det om fremtidens brystkreftscreening kan bli mer individuelt tilpasset. Folkehelseinstituttet gjennomfører studien Personalised Mammography Screening (PerMS), der forskerne ser på om informasjon om blant annet brysttetthet og andre risikofaktorer kan brukes til å tilpasse hvor ofte kvinner bør undersøkes.
Tanken er at kvinner med høyere risiko kan ha behov for tettere oppfølging, mens andre kan undersøkes sjeldnere.
Studien skal gi mer kunnskap om hvorvidt en slik risikobasert screening kan gi større nytte og færre ulemper enn dagens ordning.
