Når 17. mai feires med flagg, tog og feststemning over hele landet, starter dagen tradisjonelt for kongefamilien på Skaugum. Iført bunad møter de barnetoget i Asker – i en stil og stemning mange kjenner seg igjen i. Men når de senere på dagen dukker opp på Slottsbalkongen i Oslo sentrum, er nasjonaldrakten borte. Hva ligger egentlig bak dette valget?
Kongehusets medlemmer har en imponerende samling bunader. Mange er gaver fra kommuner som ønsker å knytte prinsesser og dronninger til sitt distrikt. Kronprinsesse Mette-Marit skal ha minst sju ulike bunader, blant annet fra Mandal og Hardanger, mens prinsesse Ingrid Alexandra eier bunader fra Asker, Numedal, Rogaland, Øst-Telemark, Vest-Agder og Bardu/Målselv. Kronprinsen bruker nesten utelukkende Asker-bunaden – naturlig nok, da familien bor på Skaugum.
Bunaden har altså en fremtredende plass når de kongelige møter det lokale barnetoget om morgenen. Den er tett knyttet til tradisjon, historie og lokal tilhørighet. For eksempel har dronning Sonja ofte valgt Telemarksbunaden, som en hyllest til morens røtter. Og Mette-Marits konfirmasjonsbunad fra Rogaland – sydd av hennes egen mormor – brukes fortsatt i spesielle sammenhenger.
Etter det første, folkelige møtet på Skaugum, skifter familien før de viser seg på Slottsbalkongen. Der er det sjakett, kjoler og drakter som gjelder – gjerne med hatt for damene, med ett unntak: kronprinsessen foretrekker å droppe hodeplagget hvis hun kan.
Kongehus-eksperter forklarer dette klesskiftet som mer enn bare et spørsmål om stil. Når kongefamilien står på Slottsbalkongen, representerer de ikke en enkelt region eller lokal forankring – de symboliserer hele nasjonen. Bunader, med sin tydelige regionale identitet, kan oppfattes som for smale i akkurat den rollen. Det kongelige hoff bekrefter også at bunad på Slottsbalkongen er forbeholdt spesielle anledninger, som jubileer og unntakstilstander – for eksempel under koronapandemien. Det skriver TV2.
Kontrasten understreker de ulike rollene kongefamilien fyller i løpet av en og samme nasjonaldag. På Skaugum er de vertskap i nærmiljøet, der bunaden signaliserer lokal tilhørighet og respekt for tradisjonene. På Slottsbalkongen står de som symbol på samhold og nasjonal enhet – og da passer det bedre med en mer nøytral og formell bekledning.
Så mens bunaden får skinne tidlig på dagen, er det frakken og sjaketten som overtar når kongefamilien vender blikket mot hele folket.
