Alt du trenger å vite om statsbudsjettet – kort forklart.
Akkurat nå leser andre
Regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år, og flere av endringene vil merkes direkte i lommeboka. Lavere inntektsskatt, dyrere elbiler og justeringer i avgifter er blant de viktigste punktene.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) understreker at målet er å holde økonomien stabil:
«Det viktigste er å holde orden i økonomien slik at arbeidsledigheten fortsatt er lav, og slik at vi fortsatt kan bringe prisstigningen ned slik at lønningene fortsatt kan vokse mer enn prisene og at folk får bedre råd», sier han.
Forslaget skal nå forhandles med Sp, SV, Rødt og MDG før det blir endelig vedtatt, så endringer kan fortsatt komme. Det skriver Frifagbevegelse
Skatt, strøm og drivstoff
Regjeringen foreslår et samlet skattekutt på 4,3 milliarder kroner. De fleste vil merke en liten lettelse:
- Personer som tjener mellom 177.600 og 671.600 kroner får et skattekutt på mellom 200 og 800 kroner.
- De som ligger mellom 671.600 og 1.167.600 kroner får et kutt på 1.000–1.400 kroner.
- De med høyest inntekter får om lag 2.000 kroner mindre i skatt.
Les også
For fagorganiserte økes fradraget for kontingenten fra 8.250 til 8.700 kroner.
Diesel blir derimot dyrere, med en økning på 25 øre per liter, mens bensinavgiften økes i takt med prisveksten.
El-avgiften kuttes – den settes til en fast pris på 4,18 øre per kilowattime gjennom hele året. Samtidig videreføres strømstøtten og maksprisen på 40 øre per kilowattime før moms. Regjeringen anslår å bruke 11,5 milliarder kroner på dette.
Dyrere elbiler – og farvel til gratis ferje
Fra nyttår reduseres momsfritaket for elbiler. Nå gjelder det kun kjøpesummer opp til 300.000 kroner, ned fra 500.000. Alt over denne grensen får 25 prosent moms. Regjeringen varsler at fritaket forsvinner helt i 2027.
Ordningen med gratis ferje for små og isolerte samfunn fjernes også. De som tidligere har hatt gratis ferje, skal likevel få «lave priser» ifølge regjeringen.
Skattelotteri for unge
Les også
Et nytt og litt uvanlig tiltak er det såkalte «skattelotteriet». Her trekkes 100.000 personer i alderen 20–35 år ut tilfeldig, og de får et skattefradrag på 125.000 kroner av inntekten sin. Hensikten er å undersøke om lavere skatt kan få flere unge ut i arbeid. Regjeringen setter av 500 millioner kroner til forsøket.
Endringer for familier og unge
Foreldre kan glede seg over at maksprisen i barnehage blir stående på 1.200 kroner neste år, og ordningene for gratis barnehage i Nord-Troms, Finnmark og for tredje barn i familien videreføres.
Samtidig blir foreldrefradraget lavere. Det reduseres til 15.000 kroner for ett barn og 10.000 for hvert ekstra barn – en nedgang fra henholdsvis 25.000 og 15.000 kroner.
Ordningen med 12 timer gratis SFO i uka for 1.–3. trinn fortsetter som før.
Fra 1. august slipper 16- og 17-åringer å betale egenandel hos fastlege. Derimot økes egenandelen i spesialisthelsetjenesten med 40 kroner, til 443 kroner. Taket for egenandeler justeres opp til 3.406 kroner i 2026.
Endringer i formuesskatten
Les også
Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,76 til 1,9 millioner kroner, mens boliger skal verdsettes høyere. Ifølge regjeringen utligner endringene hverandre, slik at staten totalt sett ikke får mer eller mindre inntekter.
«Det er anslått at de samlede endringene i formuesskatten i gjennomsnitt gir noe skjerpelse for personer med de høyeste inntektene og formuene», står det i budsjettet.
Andre tiltak
- Ordningen med sletting av studiegjeld i distriktskommuner kuttes betydelig, fra 189 til 88 kommuner.
- Nye rabattordninger på kollektivtransport innføres: personer som følger uføre med dokumentert behov får gratis reise, mens ektefellerabatten for honnørrabatt fjernes.
Regjeringen venter bedre tider
Regjeringen spår lavere prisvekst neste år – ned til 2,2 prosent – og forventer reallønnsvekst, altså at lønningene stiger mer enn prisene.
«Aktiviteten vokser raskere enn foregående år, arbeidsledigheten holder seg på et lavt nivå, prisveksten anslås å komme gradvis ned, og det er utsikter til fortsatt høy reallønnsvekst», skriver regjeringen i budsjettet.