Sofie Hansen
Ekspert blir bekymret.
Det som lenge har vært en av de mest typiske delene av det norske kostholdet, er på vei ut. Ferske tall viser at nordmenn spiser langt mindre brød enn tidligere – særlig blant unge og i storbyene.
Det uroer Matprat-ekspert Anne Zondag.
Brødvanene i endring
Brød er fortsatt en fast del av hverdagen for mange, men utviklingen peker nedover. Mens fire av ti nordmenn fortsatt spiser brød daglig, viser undersøkelser at yngre generasjoner og folk i byene i langt større grad hopper over måltider som tidligere var selvsagte. Det skriver DinSide
«Vi ser en nedadgående tendens i brødspising, tydeligst blant unge og i storbyer,» sier Zondag, som jobber med forbrukerholdninger i Matprat.
Tallene fra undersøkelsen Den norske moderne måltidskulturen viser en tydelig endring i måltidsmønstrene våre. I 1987 spiste åtte av ti frokost hjemme hver dag – i dag gjelder det bare halvparten.
For aldersgruppen 25–39 år er det kun tre av ti som gjør det samme. Mange dropper frokosten helt eller nøyer seg med drikke, og flere oppgir fasting eller manglende matlyst som årsak.
I tillegg spiste nordmenn i 2003 i gjennomsnitt 225 brød i året, mot 169 i 2023. Nedgangen er størst for grovt brød, mens fint brød faktisk har økt litt.
Nedgang også i butikkene
Trenden merkes tydelig i dagligvarekjedene. Hos både Rema 1000, Kiwi og Coop går salget av ferskt brød nedover.
«Vi ser en gradvis nedgang i salget av tradisjonelt ferskt brød, i tråd med utviklingen i markedet,» forteller Hege Rognlien, kommunikasjonssjef i Rema 1000.
Dagligvarekjedene melder samtidig om vekst i produkter som cottage cheese, yoghurt, lomper, knekkebrød og fryste rundstykker – matvarer som ofte inngår i proteinrike eller hurtige måltider.
Nye trender og matvaner
Zondag peker på at måltidsrytmen til folk flest har endret seg. Flere spiser på farta, på kafé eller i kantine, og mange praktiserer periodisk faste. I tillegg mener hun at dagens kostholdstrender påvirker hva vi velger:
«Det har oppstått en slags proteinpandemi, der fokuset på protein har bidratt til at man veksler inn brødskiva mot mer proteinholdige produkter.»
Hun tror også at debatten om ultraprosessert mat og økende skepsis mot karbohydrater og gluten spiller en rolle.
Et generasjonsskifte i frokostvanene
Ifølge Zondag er nedgangen i brødspising også et uttrykk for et generasjonsskille. Eldre er opptatt av fiber og fordøyelse, mens yngre fokuserer mer på proteiner og muskelbygging. Samtidig vokser de opp i et matmarked med et enormt utvalg og mange alternativer til brød.
«Unge har svakere brødvaner enn eldre,» sier hun, og peker på at yngre generasjoner i større grad har vendt seg til andre frokostalternativer.
Frykter næringsmangel
At brødskiva forsvinner fra norske frokostbord, mener Zondag er uheldig:
«Nordmenn mister en del fiber som de tidligere har fått gratis gjennom de grove brødskivene,» forklarer hun.
Dersom folk erstatter brødet med grønnsaker eller havregrøt er det uproblematisk, men mange velger mindre næringsrike alternativer som tacolefser – og da forsvinner viktige næringsstoffer fra kostholdet.
