De fleste av oss tar lynraskt nett for gitt. Men det finnes fortsatt titusenvis av norske husstander som lever uten tilgang til internett med gigabithastighet – den standarden som i dag regnes som «superraskt» bredbånd.
Folk som bor langt unna folk flest, i bratte fjellskrenter, avsidesliggende bygder og grisgrendte strøk, sitter fortsatt med netthastigheter som får 90-tallets oppringt internett til å fremstå som en revolusjon.
Likevel lover regjeringen at alle skal få tilgang til gigabit innen 2030. Men hva vil det egentlig koste å nå målet?
Ikke alle kan få det gratis
Ifølge ferske beregninger fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er det snakk om omtrent 97.000 husstander som fortsatt står uten dekning. Rundt en tredel av disse kan trolig kobles på med privat finansiering, altså av kommersielle aktører, anslår Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Men for flertallet – nærmere 65.000 husstander – er regningen så høy at offentlige penger må på bordet.
Så, hva er totalsummen for å få hele landet på gigabit-nivå?
Dette er prislappen
12,4 milliarder kroner. Det er det som må til for å gi alle nordmenn samme digitale fart som resten av Europa.
"Det er de siste prosentene som koster mest", sier Nkom-direktør John-Eivind Velure.
"Disse husstandene ligger ofte langt unna, med krevende grunnforhold og høye gravekostnader."
Nkom har brukt kunstig intelligens og detaljerte kartdata for å regne seg frem til summen – og konklusjonen er klar: Det offentlige må trolig dekke nær 10 milliarder kroner av totalen.
Spørsmålet nå er: Hvem skal betale?
Debatten om hvem som skal ta regningen – staten, kommunene eller oss skattebetalere – er allerede i gang.
