Forside NYHETER Fungerer egentlig narkotikahunder? Dette sier forskning

Fungerer egentlig narkotikahunder? Dette sier forskning

Fungerer egentlig narkotikahunder? Dette sier forskning
Shutterstock.com

I generasjoner har samfunnet lent seg på et bestemt verktøy i kampen mot ulovligheter, men nye internasjonale rapporter setter nå hele praksisen under lupen.

Mange tar det som en selvfølge at enkelte tradisjonsrike metoder er nærmest ufeilbarlige når det gjelder å spore opp skjulte hemmeligheter.

Likevel viser ferske undersøkelser at den store tilliten kan være basert på feil forutsetninger.

Det handler om spesialtrente narkotikahunder, som i lang tid har vært ansett som et av de mest effektive virkemidlene hos politi og tollvesen verden over.

Store sprekker i treffsikkerheten

I en omfattende gjennomgang hos Forskning.no om narkotikahunders treffsikkerhet løftes forskning fra den kanadiske juristen Sara Gordon ved University of British Columbia frem.

Hun har gått grundig gjennom internasjonal forskning og konkluderer med at hundenes faktiske evne til å finne ulovlige stoffer ofte er oppsiktsvekkende lav.

Blant annet viser offisielle tall fra politiet i New South Wales i Australia at nesten 75 prosent av alle ransakinger utløst av hundemarkeringer mellom 2013 og 2023 endte helt uten funn.

Disse oppsiktsvekkende tallene ble også belyst av britiske The Guardian om politiets søkshunder, der det kom frem at titusenvis av personer ble ransaket på gaten uten at det ble oppdaget noe ulovlig.

Flere andre internasjonale undersøkelser bekrefter samme tendens, og peker dessuten på at hunder lett kan la seg påvirke av signalene og forventningene til sin egen fører.

Ingen oversikt her til lands

Til tross for at firbente søkere brukes jevnlig i Norge, finnes det ingen nasjonale målinger eller vitenskapelige studier på hvor presise de norske hundene faktisk er i praksis.

Hverken Politidirektoratet, Politihøgskolen eller Tolletaten har tallmateriale som viser hvor ofte markeringene fører til faktiske beslag.

Politiinspektør Karoline Lynne i Politidirektoratet mener likevel at verktøyet fungerer godt i det daglige arbeidet.

«Narkotikahunder vurderes som et svært godt egnet hjelpemiddel og kan finne narkotika som er godt skjult for tjenestepersoner.»

Hun trekker frem at dyrene kan oppdage lukten av stoffer som tidligere har vært oppbevart på stedet, og at det per i dag ikke finnes andre teknologiske verktøy som kan erstatte hundens søkekapasitet.

Mener markeringen ikke er feil

Ved Hundetjenesten på Politihøgskolen argumenteres det for at man må skille mellom biologi og jus.

Fagansvarlig Anders Hjerthén forklarer at dyrene er trent til å oppdage lukten av stoffene, uavhengig av om det foreligger straffeskyld eller ikke.

«En markering er ikke feil selv om det ikke blir gjort funn av narkotika.»

Dersom en person har hatt stoff i lommen og deretter vasket buksen, kan dyret likevel reagere på mikroskopiske luktrester.

Hundefaglig er markeringen derfor korrekt, selv om politiet ikke finner noe som kan beslaglegges på stedet.

Av den grunn er reglene strenge i Norge. En markering fra en hund regnes ikke alene som skjellig grunn til mistanke, og politiet må alltid gjøre en samlet helhetsvurdering før en eventuell ransaking kan gjennomføres.

Ads by MGDK