Nå kan mobilbildet ditt forutsi om du dør av kreft. Nyskapningen reiser en rekke etiske problemer.
Se for deg at du akkurat har fått den knusende beskjeden om at du har kreft.
Nå kan et helt vanlig mobilbilde av ansiktet ditt fortelle legene om du kommer til å overleve sykdommen.
Trener på 40 millioner bilder
En fersk og banebrytende studie publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet Digital Health vekker nå enorm oppsikt. Forskere ved amerikanske Mass General Brigham har utviklet en helt ny algoritme som analyserer pasientenes ansiktstrekk.
Ved å skanne et portrettbilde av deg, kan den kunstige intelligensen beregne hvor stor sjanse du har for å overleve kreften. Forskerne har bygget og trent opp den nye modellen ved å mate den med over 40 millioner unike ansiktsbilder.
«Vi er virkelig begeistret for at vi nå åpner et helt nytt felt innenfor legevitenskapen», uttaler stråleonkolog og leder for studien, Ray Mak, til magasinet Scientific American.
Kikker under øynene
Den nye teknologien, kalt FAHR-Face, er bygget opp av to ulike verktøy som jobber sammen. Mens det ene verktøyet beregner biologisk alder, leter det andre målrettet etter kjennetegn på dødelighet.
Når algoritmen leter etter tegn på lav overlevelsessjanse, unngår den områdene rundt pannen og munnen. Den fokuserer i stedet nesten utelukkende på huden rett under øynene og selve neseryggen.
I testene viste det seg at pasientene som havnet i den verste prognosegruppen, hadde hele 3,2 ganger så høy risiko for å dø.
Systemet fanget opp unike faresignaler i huden selv etter å ha justert for alder, kjønn og krefttype.

Fare for en dødsdom
Det finnes imidlertid store etiske utfordringer ved å la en maskin forutsi en pasients levetid.
Professor og overlege Ismail Gögenur advarer mot at en nådeløs dom fra algoritmen i verste fall kan bli en selvoppfyllende profeti, der både legen og pasienten gir opp fordi de tenker at behandlingen uansett ikke nytter.
«Tiden må vise om det nye her er noe som vil skape ekstra verdi for pasientene», uttaler Gögenur til den danske avisen Berlingske.
I tillegg til de rent medisinske farene, frykter forskere at kyniske aktører kan utnytte teknologien hvis den blir allment tilgjengelig.
Skrekkscenariet er at forsikringsselskaper begynner å kreve portrettbilder av kundene sine, for deretter å nekte dem dekning fordi algoritmen stempler dem som for usunne.