Jobber du etter fylte 70? Da står du uten sykepenger

Fra 1. januar 2026 ble aldersgrensa i arbeidslivet hevet. Arbeidsgiver kan ikke lenger si deg opp uten annen grunn når du fyller 70 år. Nå er grensa flyttet til 72 år.

Det betyr at du i utgangspunktet kan stå i jobb lenger enn før.

Men én viktig rettighet stopper fortsatt ved 70 år: sykepenger.

Det har fått flere til å stille spørsmålet: Når politikerne vil at vi skal jobbe lenger, hvorfor gjelder ikke retten til sykepenger like lenge?

Svaret fra Ap-regjeringen er nei.

Det skriver FriFagbevegelse.

Slik er reglene i dag

Ansatte mellom 67 og 70 år har begrenset rett til sykepenger. De kan få sykepenger i maksimalt 60 dager.

Ordningen fungerer slik:

• Arbeidsgiver betaler de første 16 dagene, på samme måte som for yngre ansatte.
• Nav dekker resten av perioden.

Når du fyller 70 år, stopper retten helt.

Personer over 70 år har verken krav på sykepenger fra arbeidsgiver eller Nav.

Det betyr at dersom du fortsetter å jobbe etter fylte 70 år – og ikke samtidig tar ut alderspensjon – vil du stå uten inntekt dersom du blir syk og må sykmeldes.

(Kilde: HK-Nytt og Arbeidsmanden)

«Det kan ikke være sånn»

Christopher Beckham, leder i Handel og Kontor (HK), reagerer på ordningen.

«Når vi skal kunne jobbe til vi er 72 år, må vi ha mulighet til sykmelding og sykepenger. Det kan ikke være sånn at de ikke skal få sykepenger,» sier han.

Han mener dagens regler, som gjelder fram til fylte 70 år, også må utvides til å gjelde fram til 72.

HK har tatt saken opp både med regjeringen og arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

«Det vil motivere folk til å stå lenger i arbeid,» mener HK-lederen.

Han viser også til at HKs landsmøte har vedtatt at forbundet er imot den største endringen i pensjonssystemet de siste årene.

Endringen innebærer kort sagt at vi må jobbe lenger enn før for å sikre oss en god nok pensjon.

Knyttet til pensjonsalder – ikke arbeidsliv

Ifølge Edvin Søvik (Ap), statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, er ikke aldersgrensa for sykepenger knyttet til hvor lenge du kan stå i jobb.

Den er knyttet til vanlig pensjonsalder.

«Sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger vil derfor utvides i tråd med økningen av normert pensjoneringsalder i årene framover,» forklarer han i en e-post til HK-Nytt.

I dag er 67 år ordinær pensjonsalder.

Pensjonsalderen skal økes gradvis, tidligst fra 2027. Økningen vil skje sakte – med én til to måneder per årskull.

Det betyr at hvert nytt årskull må jobbe én til to måneder lenger enn det forrige for å få samme pensjonsnivå.

Konsekvensen er at det vil ta svært lang tid før noen faktisk får rett til sykepenger etter fylte 70 år.

Det første årskullet som får en liten endring, er personer født i 1994. De vil få én måned ekstra rett til sykepenger etter fylte 70 år.

Det er 38 år til.

Frykter A- og B-lag

Steinar Fuglevaag, pensjonsekspert i Fagforbundet, mener dagens ordning skaper et skille i arbeidslivet.

Han har deltatt i sentrale utvalg som har vurdert pensjonssystemet.

Fuglevaag mener sykepenger burde være en rettighet uavhengig av alder, nettopp for å unngå at det utvikler seg et A- og B-lag blant ansatte.

Hva er egentlig aldersgrensa i arbeidslivet?

Selv om sykepenger stopper ved 70 år, gjelder stillingsvernet fram til 72.

Arbeidsgiver kan velge å si deg opp når du fyller 72 år uten annen begrunnelse.

Samtidig står arbeidsgivere fritt til å la deg fortsette etter dette dersom begge parter ønsker det.

Et viktig argument for å heve aldersgrensa har vært å legge bedre til rette for at flere eldre skal kunne stå lenger i arbeid.

Men retten til sykepenger følger altså ikke med.