Ifølge Illustrert Vitenskap har forskere i USA oppdaget noe helt uventet i både muse- og menneskehjerner: Et sukkermolekyl som tidligere ble oversett, kan faktisk beskytte hjernen mot demens.
Oppdagelsen blir beskrevet som et mulig gjennombrudd i kampen mot sykdommen.
Sukkeret som kan beskytte hjernen
I en ny studie fra Buck Institute for Research on Aging har forskere sett nærmere på hvordan hjernen bryter ned et stoff som heter glykogen – en form for sukker.
Glykogen fungerer som et slags energilager i kroppen, inkludert i hjernen. Når hjernen ikke klarer å håndtere dette sukkeret, kan det få store konsekvenser for mental helse.
De fant at prosessen, der glykogen nedbrytes, faktisk kan ha en beskyttende effekt mot alzheimer, den vanligste typen demens. Når denne nedbrytningen ikke fungerer som den skal, hoper skadelige proteiner som tau seg opp i hjernen.
Hjernen mister sitt forsvar
Hos personer med alzheimer så forskerne høye nivåer av både sukker og tau-proteiner.
Problemet oppstår når tau fester seg til sukkeret og hindrer nedbrytning – da mister hjernen sitt naturlige forsvar. Dette kan i verste fall bidra til å forverre sykdommen, og svekker hjernens evne til å beskytte seg selv mot videre skade.
Forskerne mener derfor at det er avgjørende å få gjenopprettet hjernens evne til å bryte ned dette sukkeret.
En skjult løsning?
Oppdagelsen beskrives som en potensiell "skjult nøkkel" i kampen mot demens.
Ved å hjelpe hjernen med å bryte ned sukkeret igjen, håper forskerne å kunne redusere skadene av de farlige proteinene.
Målet er å styrke hjernens egne forsvarsmekanismer, ikke bare dempe symptomene. Det gir et nytt perspektiv på hva som forårsaker demens og hvordan vi kan gripe inn tidlig.
Om dette fører til nye medisiner eller kostholdsråd gjenstår å se – men funnet vekker håp.
Fremtiden kan bli lysere
Hvis denne forskningen fører til en ny behandling, kan det bli et viktig verktøy for å bremse utviklingen av demens.
Kanskje er det vi trodde var uunngåelig med alderen, faktisk mulig å påvirke. Det kan bety at flere eldre får beholde livskvalitet og selvstendighet lenger.
Det gir grunn til håp – både for forskerne og for millioner av mennesker verden over.
