Jens Asbjørn Bøgen
Tallene viser imidlertid en annen virkelighet enn den Kreml forsøker å fremstille.
I en artikkel med tittelen «Global økonomis innvirkning på internasjonal sikkerhet» i den russiske avisen Kommersant hevder Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at vestlige sanksjoner har slått spektakulært feil.
Han påpekte at EU en gang var Russlands største handelspartner og sto for rundt 40 prosent av landets utenrikshandel. Ifølge ham tok dette forholdet slutt da Brussel trakk seg – et brudd som fulgte Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022.
I sin artikkel kritiserte Lavrov beslutningen. «Brussel besluttet å kutte disse båndene, og gjorde det i strid med EU-medlemsstatenes forpliktelser under deres langsiktige kontrakter med vårt land, og erklærte stolt at den overordnede prioriteten for dagens europeiske eliter var å ‘straffe’ Russland», skrev han ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS.
Han insisterte også på at sanksjonene gjorde liten skade på hans eget land og argumenterte for at «illegitime sanksjoner har gjort mindre skade på vårt land enn de har påført Europa tap på billioner, drevet inflasjon i USA og redusert levestandarden i mange land.»
Finner nye kjøpere
I stedet for å kollapse under handelsrestriksjoner hevder Moskva at de ganske enkelt pakket eksporten sin og dro østover. Skiftet skjedde raskt.
Lavrov hevdet at Russland unngikk alvorlige økonomiske følger og understreket: «Vi har på vår side ikke lidd betydelige tap, etter å ha omdirigert vår handel mot markedene i det globale flertallet, som entusiastisk absorberer 80 % av russisk eksport, inkludert 70 % i Asia.»
Likevel tørket ikke de europeiske kranene helt ut. Til tross for intense diplomatiske følger og omfattende restriksjoner fortsatte russisk energieksport å strømme stille vestover.
Ifølge Lavrov har Moskva levert energiressurser verdt 320 milliarder dollar til europeiske kjøpere siden 2022. Mens uavhengige energiovervåkere bekrefter dette brede kumulative totalbeløpet, ble det overveldende flertallet av disse inntektene overført under pristoppene i 2022, før EUs forbud mot sjøbåren råolje og den dramatiske reduksjonen av russisk rørgass trådte i kraft.
Han beskrev Russland som en pålitelig partner som ikke gjør opp regnskap gjennom handel, og fastholdt at leveranser av drivstoff, mat og gjødsel vil fortsette.
Hva tallene sier
Mens veksttallene på overflaten ser ut til å støtte Lavrovs narrativ, illustrerer dypere makroøkonomiske indikatorer fra de siste fem årene en økonomi som opplever strukturell forvrengning, akutt ressurskannibalisering og alvorlige kapasitetsbegrensninger.
På papiret trosset Russland tidlige vestlige prognoser om en katastrofal tosifret kollaps i 2022. Etter en pandemisk oppgang på 5,9 % i 2021 krympet russisk BNP med bare 1,2 % til 2,1 % i 2022, før det ekspanderte med 3,6 % i 2023 og rundt 4 % i 2024.
Imidlertid viser data fra kilder som Rosstat, Russlands sentralbank og internasjonale observatører at denne motstandskraften ikke ble drevet av organisk forbruksetterspørsel eller markedskonkurranse, men av massive statlige finansielle injeksjoner.
Forsvarsutgifter og interne sikkerhetsutgifter økte til over 7–8 % av BNP. Militærrelatert produksjon – som våpenproduksjon, optiske enheter og ferdige metallvarer – blomstret, mens sivil produksjon og bilsektoren krympet eller slet med teknologimangel.
Etter hvert som produksjonskapasiteten nådde toppen og staten uttømte enkle stimulansalternativer, avtok den økonomiske fremdriften dramatisk, med både Det internasjonale pengefondet og Russlands sentralbank som projiserer at veksten vil avta mot 0,5–1,5 %.
Når man ser på forbrukerpriser, kolliderer Lavrovs påstand om at inflasjon var en plage som rammet Vesten direkte med Russlands interne monetære virkelighet.
Russisk forbrukerprisinflasjon klatret til nesten 12 % i 2022 og forble vedvarende høy og lå mellom 7 % og 9,5 % gjennom 2023–2025.
For å stoppe et run på rubelen og temme et overopphetet hjemmemarked, strammet sentralbanksjef Elvira Nabiullina gjentatte ganger inn pengepolitikken og presset styringsrenten til et historisk høydepunkt på 21,00 %. Mens dette beskyttet valutaen, frøs disse lånekostnadene effektivt ikke-subsidierte kommersielle utlån for vanlige sivile bedrifter – belastninger som ytterligere ble forsterket av en akutt arbeidskraftmangel og sviktende likvide finansielle buffere.
Timingen av Lavrovs artikkel er ingen tilfeldighet. Mens Ukraina, Russland og USA møtes i Abu Dhabi denne uken for en ny runde med trilaterale samtaler for å utforske en diplomatisk løsning på krigen, er Moskva ivrig etter å projisere et bilde av økonomisk utholdenhet og forsterke Kremls langvarige narrativ om at en russisk seier forblir uunngåelig til tross for økende utfordringer.
