Månen blir Europas nye kraftverk

Månens tyngdekraft trekker og dytter på verdenshavene hver eneste dag. Den rytmen har vært der siden tidens begynnelse – stille, forutsigbar og evigvarende.
Nå mener forskere at den samme kraften kan bli vår neste store energikilde.

På Færøyene skjer det noe som kan endre måten vi tenker grønn strøm på. I sundet mellom øya Hestur og Streymoy er alt tilsynelatende som før – små bølger, jevn strøm, frisk sjøluft. Men under overflaten er noe helt nytt i bevegelse.

Drager som fanger månekraft

Flere meter under havflaten beveger seks gule konstruksjoner seg i perfekte baner som ligner liggende åttetall.
De minner mest om små fly, men i stedet for å fly i lufta, «seiler» de i vannet. Og det er ikke menneskehender som styrer dem – det er månen.

Teknologien er utviklet av det svenske selskapet Minesto, som i over ti år har forsket på hvordan tidevannet kan brukes til å produsere strøm.
I februar 2024 startet selskapet sitt første store anlegg, Dragon 12, som nå er koblet direkte til strømnettet på Færøyene.

«Med våre drager gjør vi tidevannets kraft tilgjengelig,» sier Minestos direktør Martin Edlund. «Vi har vist at teknologien leverer som planlagt.»

Planen er å bygge en hel «dragefarm» i Hestfjord. Den første fasen skal produsere rundt 10 megawatt, nok til å dekke deler av Færøyenes strømbehov.
På sikt kan anlegget vokse til over 200 megawatt – tilsvarende tusenvis av husholdninger.

Kan inspirere Norge

Norge, med sin enorme kystlinje og sterke tidevannsstrømmer, følger nøye med. Forskere mener prosjektet på Færøyene kan inspirere lignende forsøk i fjorder som Saltstraumen og Kvalsundet.

«Vi står midt i et grønt skifte, og tidevannet er en kraft vi har oversett,» sier energiøkonom Ingrid Solheim ved Universitetet i Bergen. «Det er stabilt, rent og påvirkes ikke av været.»

Hvis alt går som håpet, kan månens rytme snart gi energi til både øysamfunn og kystland – og bevise at det finnes enorm kraft i det som alltid har vært der, rett under overflaten.