I Norge har alle statsborgere mellom 19 og 44 år en grunnleggende plikt til å forsvare landet, enten i krig eller fredstid.
Selv om ikke alle blir innkalt til førstegangstjeneste, forblir man vernepliktig og kan senere bli kalt inn til repetisjonsøvelser eller annen tjeneste.
Med andre ord: Selv om du ikke har vært inne til førstegangstjeneste, betyr ikke det at du slipper unna Forsvaret for godt.
Vanlig misforståelse
Det er en vanlig misforståelse at man ikke er vernepliktig hvis man ikke har blitt kalt inn til førstegangstjeneste.
Det skriver NRK.
Det ønsker forsvaret å endre på ved å undervise om militærtjeneste og verneplikt på videregående skoler.
Tanken er å forberede unge på hva det betyr å være vernepliktig og hva som kan skje dersom de blir kalt inn.
Hva betyr det i praksis?
Verneplikten gjelder alle norske statsborgere uansett kjønn.
Det betyr at både menn og kvinner mellom 19 og 44 år kan bli innkalt til tjeneste. Førstegangstjenesten er på 12 måneder, men selv om du ikke blir kalt inn etter sesjon, er du fortsatt vernepliktig.
Hvis Forsvaret trenger flere folk, kan de kalle inn personer som ikke tidligere har vært inne. Det samme gjelder de som allerede har fullført førstegangstjenesten – de kan bli kalt tilbake til repetisjonsøvelser, som er treninger der soldater oppdaterer kunnskapen sin.
Kan man nekte å møte opp?
Mange tror at man kan nekte militærtjeneste og slippe unna, men så enkelt er det ikke.
Du kan søke fritak, men det er strenge krav.
Fritak kan gis dersom:
Du har alvorlige helseproblemer (fysisk eller psykisk)
Du har sterke religiøse eller etiske overbevisninger som gjør at du ikke kan delta i militæret
Du har andre spesielle grunner som Forsvaret godkjenner
Men det holder ikke å bare si at du ikke har lyst – du må ha en god grunn og dokumentasjon. De som søker fritak på grunn av overbevisning, må gjennom en grundig vurdering, og mange blir i stedet henvist til siviltjeneste, der man utfører samfunnsnyttig arbeid i stedet for militærtjeneste.
Hvorfor snakker vi om dette nå?
Bakgrunnen for diskusjonen er at Forsvaret sliter med å få inn nok folk til å dekke behovet sitt. Det er også en økende bekymring for at mange unge ikke vet hva verneplikten egentlig innebærer. Derfor mener flere at dette må inn i skoleundervisningen.
"Mange er ikke klar over at de faktisk kan bli kalt inn senere i livet, selv om de ikke ble valgt til førstegangstjeneste, sier visekorporal Mikael Brønnum Leonhardsen til NRK.
Norge er ikke alene om å ha slike ordninger.
I Danmark og Finland har de også obligatorisk verneplikt, og i Sverige har de nylig gjeninnført militærtjeneste for utvalgte ungdommer.
