Hetebølgene kommer oftere og rammer hardere enn før, viser en ny pressemelding fra Meteorologisk institutt.
Det er ikke lenger snakk om “en varm uke i juli” – hetebølger er nå noe vi må regne med, og for mange steder i landet har de blitt nesten årlige.
I deler av Sør-Norge skjer det faktisk dobbelt så ofte som før. Og det stopper ikke der: Områdene som rammes blir stadig større, og strekker seg nå både nordover og innover i landet.
Her treffer varmen hardest
Spesielt utsatt er dalstrøkene på Østlandet. Her kan det bli ekstra klamt og trykkende når temperaturen stiger og lufta står stille.
Ifølge meteorologene er det steder som Buskerud, Østfold, Akershus – og ja, også Oslo – som nå får mange flere hetebølger enn for 30 år siden.
En hetebølge i Norge betyr minst fem sammenhengende dager med maks temperatur over 27 grader.
Det høres kanskje digg ut – men når lufta ikke beveger seg og sola steker, kan det fort bli farlig. Små barn, eldre og personer med sykdommer er spesielt utsatt for overoppheting og dehydrering.
Fra sjeldne fenomener til årlig varmebølge
Hvis vi sammenligner dagens varmeperioder med hvordan det var fra 1961 til 1990, ser vi en tydelig forskjell.
Da var hetebølger sjeldne og begrenset til små områder. Nå, i perioden 1991 til 2020, viser kartene fra Meteorologisk institutt at hetebølgene dekker store deler av landet – og kommer mye oftere.
I Norge har vi ikke hatt dødsfall på grunn av hetebølger – enda. Men bøndene har allerede fått merke hvor store konsekvenser varme og tørke kan få for avlingene.
Varsler mer varme – men ikke fare ennå
Meteorologisk institutt overvåker varme døgnet rundt, men har foreløpig ikke begynt å sende ut egne farevarsler for hetebølger.
Når hetebølgen først treffer, er det ofte fordi et høytrykk blir liggende over oss i flere dager, med lite vind og stekende sol.
Det gir både glovarm luft og varme netter. Nettopp det vi er på vei inn i nå – særlig i Sør-Norge, og kanskje også nordover i helga.
Ta varmen på alvor – her er rådene
Meteorologene kommer også med noen enkle, men viktige råd: Drikk masse vann, hold deg i skyggen, og unngå å være aktiv midt på dagen.
Å holde huset kjølig, særlig soverommet, kan gjøre stor forskjell. Og et tips: legg en frossen vannflaske under dyna om natta – men ikke rett på huden!
Barn, eldre og folk med sykdommer bør få ekstra omtanke i varmen. Og ikke glem: det som føles som “godt og varmt” kan faktisk være en belastning for kroppen, spesielt over tid.
Hetebølgen er ikke bare en varm uke – det er den nye normalen
Det er ikke lenger snakk om sjeldne hetebølger – de har blitt en del av sommeren i Norge.
Mens vi før tenkte på sol og varme som luksus, må vi nå lære å leve med ekstremvarme som kan være farlig for både folk, dyr og natur.
27 varmegrader kan føles herlig i starten, men når lufta står stille og nettene aldri kjøles ned, er det lett å glemme hvor hardt det faktisk kan ramme.
