En sovjetisk romsonde fra 1970-tallet, opprinnelig ment for en ferd til Venus, forventes nå å falle ukontrollert tilbake til jorden. Fartøyet, kjent som "Kosmos 482", ble skutt opp i 1972, men nådde aldri ut av jordens bane på grunn av en rakettsvikt.
Romsonden veier rundt 500 kilo og ble bygget for å tåle den ekstreme nedstigningen gjennom den tette atmosfæren på Venus. Nå, etter 53 år i en sterkt elliptisk bane, har den sunket gradvis i høyde og er på vei inn i jordens atmosfære.
Ifølge romsøppel-ekspert Marco Langbroek ved Delft tekniske universitet i Nederland, er nedstyrtingen ventet rundt 10. mai. Han anslår at fartøyet, dersom det overlever nedstigningen, kan treffe bakken i en hastighet på rundt 150 km/t.
Langbroek påpeker at risikoen for at romsonden faktisk treffer mennesker eller bebyggelse er svært liten – på nivå med tilfeldige meteorittnedslag, som forekommer flere ganger i året. Man har faktisk større sannsynlighet for å bli truffet av lyn i løpet av livet. Likevel utelukkes ikke risikoen helt.
Det meste av Kosmos 482 falt ned allerede i løpet av det første tiåret etter oppskytingen, men landingskapselen – en sfærisk struktur på omtrent én meter i diameter – har holdt seg i bane hele tiden.
Eksperter tviler på at fallskjermsystemet fremdeles vil fungere, og etter så mange år i rommet kan også varmeskjoldet være svekket. Dersom varmeskjoldet svikter, vil fartøyet brenne opp i atmosfæren – noe som faktisk anses som det beste utfallet. Men hvis det holder, vil et metallisk objekt på et halvt tonn treffe jorden i sin helhet.
Sonden kan potensielt komme inn igjen hvor som helst mellom 51,7 grader nord og sør – fra London og Edmonton i nord til sørspissen av Sør-Amerika. Siden mesteparten av jordens overflate består av hav, er det likevel stor sannsynlighet for at den havner i havet.
Tidligere tilfeller av ukontrollert re-entry inkluderer en kinesisk rakett i 2022 og romstasjonen Tiangong-1, som falt ned i Stillehavet i 2018. Kosmos 482 føyer seg dermed inn i en rekke påminnelser om at romskrot fremdeles er en reell utfordring – også mange tiår etter at det ble sendt opp.
