Sofie Hansen
Nytt skjermgrep i småskolen: Får enorm støtte, men møtes med motstand.
Et klart flertall av dem som har deltatt i høringen om skjermbruk i skolen, mener digitale enheter bør brukes med ekstra forsiktighet for de yngste elevene.
Forslaget retter seg mot 1.–4. trinn, og responsen har vært stor: rundt 1700 instanser har sendt inn innspill etter at høringen ble sendt ut i slutten av august.
I høringsforslaget foreslås det å legge inn en presisering i læreplanverket om at digitale verktøy skal brukes «særskilt varsomt» i undervisningen for de minste barna, og at skjerm ikke skal dominere opplæringen.
Dette blir også omtalt direkte i delen som handler om digitale ferdigheter, nettopp for å gjøre rammene tydeligere. Det skriver Sol
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er fornøyd med engasjementet og den store støtten tiltaket får:
«Engasjementet rundt høringen viser at vi er på rett vei. Det gleder meg at både lærere, skoler og foreldre er enige i at skjermbruken skal være varsom de første årene på skolen. Nå skal Utdanningsdirektoratet gå gjennom alle innspillene og komme tilbake med et forslag til endelig justering,» sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).»
Undersøkelse i bakgrunnen
Bakgrunnen for forslaget er funn fra undersøkelsen Skole-Norge høsten 2024. Der oppgir 15 prosent av skolelederne at skjerm brukes alene i omtrent halvparten av undervisningstimene. I tillegg svarer 6 prosent at det kun brukes skjerm i flertallet av timene.
Departementet skriver i høringsbrevet at hovedbildet likevel er balansert, men at det er behov for en tydeligere formulering:
«De aller fleste skoleledere og lærere rapporterer om balansert bruk av digital teknologi i grunnskolen. Vi ser likevel at det kan være behov for å tydeliggjøre at læreplanverket ikke stiller krav om at hver elev må ha sin egen personlige enhet for å arbeide med fagene på de laveste trinnene og at digital teknologi skal brukes med varsomhet for de yngste elevene, skriver Utdanningsdepartementet i høringsbrevet.»
Med andre ord handler forslaget ikke om et totalt forbud, men om å justere forventningene til hvor mye skjerm som skal brukes – og hvordan.
Veien videre
Utdanningsdirektoratet går nå gjennom høringssvarene. Det ferdige forslaget sendes videre til Utdanningsdepartementet tidlig i 2026. Dersom endringene blir vedtatt, kan nye retningslinjer komme på plass allerede til skolestart høsten 2026.
Motstand fra flere organisasjoner
Selv om et overveldende flertall støtter innstrammingen, er flere lærer- og skolelederorganisasjoner kritiske. Utdanningsforbundets sentralstyre uttrykker sterk motstand, blant annet med henvisning til lærerens metodefrihet og behovet for lokalt handlingsrom.
Samtidig finnes det lokallag innen samme forbund som støtter forslaget, men som peker på praktiske utfordringer. Flere viser til at lærere ikke alltid har god nok digital kompetanse, og at skolene mangler lærebøker. Lærerne i Oppdal mener blant annet at kompetanse må styrkes, og ber om mer presise ord:
«Må bli økt fokus på kompetanse blant lærerne, slik at opplæring ved hjelp av digitale hjelpemidler blir riktig og bra, sier lærerne i Oppdal som har sagt ja til forslaget, men de ber likevel om at begrepet «særskilt varsom» konkretiseres.»
Også Skolelederforbundet sier nei, fordi de mener formuleringen er for uklar og åpner for ulik tolkning. Skolenes landsforbund reagerer på det samme og mener uttrykket utfordrer lærerens autonomi.
Skjerm kan fortsatt brukes når det gir mening
Kunnskapsministeren understreker at digitale verktøy fortsatt skal være tilgjengelige når de støtter læring, men at de yngste barna er en gruppe som bør skjermes mer:
«Lærerne skal fortsatt kunne bruke digitale verktøy når det styrker læringen. Men jeg mener det er få gode argumenter for å bruke digitale verktøy i undervisningen med barn som er 5–6 år gamle», sier kunnskapsministeren.
Hun legger også til at elever som trenger digitale hjelpemidler av faglige eller andre årsaker, fremdeles skal få det uavhengig av nye føringer.
