Sofie Hansen
En ny studie har avdekket en helt uventet sammenheng mellom et vanlige næringsstoff og spredning av kreft. Slik reagerer norske eksperter.
Det er ingen grunn til å kaste fruktkurven selv om ny forskning kobler fruktsukker til spredning av eggstokkreft.
Kreftforeningen understreker at frukt og bær beskytter mot sykdom takket være fiber og vitaminer, selv om de står for 10–15 prosent av sukkerinntaket vårt. Vil du kutte ned på fruktose, bør du heller styre unna godteri, brus og ultraprosessert mat som kun tilfører tomme kalorier.
«Høyt inntak av frukt og grønt er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, samt ulike kreftformer,» påpeker Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.
Det skriver Sol
Hva har forskerne oppdaget?
Forskere ved Wistar Institute i Philadelphia har studert kreftceller som overlever cellegiftbehandling.
Mange pasienter med eggstokkreft opplever tilbakefall, og studien i Nature Aging viser at de overlevende cellene sender ut fruktsukker som et kjemisk signal som får kreften til å spre seg.
«Noen kreftceller som overlever cellegift, deler seg ikke lenger, men de er fortsatt biologisk aktive. I stedet fortsetter de å frigjøre molekyler som sender signaler til nærliggende celler. Vår studie er blant de første som viser at et næringsstoff – i dette tilfellet fruktose – kan fungere som et av disse signalene,» forklarer postdoktor Aidan Cole.
Cole utdyper videre at effekten ikke skyldes selve cellene: «Det er molekylene disse cellene frigjør, ikke cellene selv, som driver kreftens spredning.» Forskerne undersøker nå om samme mekanisme gjelder for kreft i lever, tykktarm og bukspyttkjertel.
Forskningen er ennå på et tidlig stadium
Selv om funnene gir håp om at enkle grep i kostholdet kan bidra i kreftbehandling, understreker ekspertene at oppdagelsen foreløpig kun er testet i laboratoriet på mus og celler, og ikke på faktiske pasienter.
«Vi heier selvsagt på all forskning som blir gjort på dette feltet. Samtidig er det en metodestudie som er gjennomført på celler og mus, og har altså ikke blitt testet på noen pasienter enda. På sikt kan studier som dette bidra til å finne gode forklaringer som kan benyttes som forebyggende arbeid, men det skal veldig mye forskning til før vi er der,» avslutter Opdalshei.
