Pave Frans døde første påskedag, 88 år gammel, bare ett døgn etter sitt siste offentlige møte – en kort og anspent samtale med USAs visepresident JD Vance i Vatikanet. Det har vært et kjølig forhold mellom pave Frans og Trump-administrasjonen, særlig grunnet pavens sterke kritikk av behandlingen av migranter.
Det uformelle møtet mellom paven og Vance fant sted i Domus Santa Marta, residensen der pave Frans bodde. Selv om paven nylig var utskrevet fra sykehus etter lungetrøbbel, tok han seg tid til å hilse på Vance personlig. Paven overrakte tre store sjokoladeegg som gave til Vances barn, samt rosenkranser og et slips med Vatikanets symboler.
Motsa Vance
Det var et visst ubehag i lufta, gitt pavens nylige uttalelser mot masseutvisningene av migranter, som Trump-administrasjonen har tatt til orde for. Pave Frans hadde gjort migranters rettigheter til en hjertesak i sitt pontifikat og hadde spesielt kritisert bruk av katolsk teologi som forsvar for slike tiltak. I et brev tidligere i år til amerikanske biskoper, motsa paven Vances tolkning av det katolske prinsippet "ordo amoris" – kjærlighetens orden – og insisterte på at kristen nestekjærlighet skal være universell, uten grenser.
Vance, som konverterte til katolisismen i 2019, har blitt kjent for å identifisere seg med en konservativ katolsk retning kalt "postliberalisme", som ønsker å erstatte dagens institusjonelle eliter med nye ledere basert på tradisjonelle verdier. Under sitt besøk i Roma deltok han med familien i flere religiøse arrangementer, inkludert gudstjenesten langfredag og påskemessen ved basilikaen St. Paul utenfor murene.
Dagen før møtet med paven hadde Vance blitt tatt imot av Vatikanets utenriksminister og statssekretær, noe som førte til spekulasjoner om at paven først ønsket å unngå et møte. Paven hadde overlatt påskemessen i Peterskirken til en kardinal, men dukket selv opp for å hilse på de fremmøtte.
I etterkant beskrev Vatikanet møtet mellom Vance og paven som "hjertelig" og uttrykte håp om fortsatt godt samarbeid mellom den katolske kirke og amerikanske myndigheter, særlig i arbeidet for sårbare grupper som flyktninger, innsatte og fattige. Samtidig anerkjente Vatikanet Trumps administrasjon for deres fokus på tros- og samvittighetsfrihet, men understreket betydningen av medmenneskelighet og fredelig sameksistens.
Møtet ble pavens siste før hans bortgang, og markerer avslutningen på en æra hvor pave Frans har utfordret både politiske og religiøse strukturer – alltid med et blikk for de mest sårbare.
