Martine Skipper
Nå tyder mye på at pensjonsalderen begynner å øke gradvis allerede om få år. Det betyr at de fleste av oss må innstille seg på å stå lenger i jobb før vi kan gå av.
Norsk arbeidsliv står overfor historiske endringer, og rammene rundt pensjonstilværelsen tegnes nå på nytt. Spørsmålet om hvor lenge befolkningen må stå i jobb, har lenge skapt debatt og usikkerhet.
Flertallet på Stortinget ble i 2024 enige om at pensjonsalderen skal økes gradvis slik at vi må jobbe lenger, men det har vært uklart når endringene vil starte. Nå bekrefter Arbeids- og inkluderingsdepartementet at økningen kan starte fra 2029.
Det skriver FriFagbevegelse.
Regjeringen gjør seg klar
Akkurat nå jobber regjeringen for fullt med å ferdigstille forslagene som skal følge opp pensjonsforliket fra 2024. Planen er at forslagene legges fram i høst og sendes på høring, før selve lovforslaget legges fram for Stortinget våren 2027.
Arbeidsminister Kjersti Stenseng håper endringene kan virke fra 1. januar 2029, noe departementet bekrefter vil skje dersom endringene trer i kraft da.
Levealderen bestemmer framtiden
Hvordan aldersgrensene skal øke henger sammen med at flere deler av pensjonssystemet endres samtidig, og det påvirkes av oppdaterte prognoser for forventet levealder.
Departementet opplyser at det kom nye tall om dette i sommer. Tidligere beregninger viser at hvert årskull må jobbe én til to måneder lenger enn kullet før seg.
I dag er den vanlige pensjonsalderen 67 år, men framover må vi belage oss på å stå betydelig lenger i arbeid.
For eksempel viser de tidligere beregningene at personer som er født i 2006 må jobbe helt til de er 71 år og 1 måned før de endelig kan gå av med pensjon.
En ny pensjonshverdag i vente
Alt i alt går vi mot en fremtid der pensjonisttilværelsen flyttes lenger fram i tid.
Når brikkene faller på plass fra 2029 og utover, vil forventet levealder og nye regler avgjøre nøyaktig hvor lenge hver enkelt av oss må bli stående i jobben.
