Amandus Molland Karlson
Norsk Folkehjelp sier nei til nye amerikanske krav og mister rundt 400 millioner kroner i finansiering. Konsekvensene blir store også i Norge.
Akkurat nå leser andre
Mellom 40 og 50 ansatte i Norsk Folkehjelp kan miste jobben etter at organisasjonen har valgt å si nei til nye krav fra USA.
På verdensbasis kan rundt 1700 stillinger bli rammet, ifølge FriFagbevegelse.
Bakgrunnen er nye amerikanske vilkår for bistandsmidler. Norsk Folkehjelp mener kravene strider mot organisasjonens grunnleggende verdier.
Beslutningen betyr at organisasjonen mister inntekter på rundt 400 millioner kroner.
Nekter å godta kravene
Ifølge Norsk Folkehjelp innebærer de amerikanske vilkårene blant annet begrensninger på arbeid knyttet til abort, likestilling og mangfold.
Kravene skal ikke bare gjelde prosjekter som finansieres av USA. De vil også påvirke annet arbeid organisasjonen driver med penger fra eksempelvis Norge og andre givere.
Det er uaktuelt, mener generalsekretær Raymond Johansen.
– Vi bytter ikke verdier mot penger, sier han til FriFagbevegelse.
Organisasjonen skal ha forsøkt å få unntak fra kravene for å kunne fortsette mineryddingsarbeidet med amerikansk finansiering, men uten å lykkes.
Store konsekvenser i Norge
Norsk Folkehjelp har rundt 160 ansatte i Norge. Mellom 40 og 50 av disse kan nå miste jobben.
De ansatte ble informert om situasjonen på et allmøte 3. september.
Magnhild Otnes, som leder Handel og Kontor-klubben i Norsk Folkehjelp, beskriver situasjonen som svært vanskelig.
– Dette er kjempetøft. Det er mye uro og usikkerhet blant de ansatte, sier hun til HK-Nytt.
Et nytt allmøte skal holdes 15. september. Da skal de ansatte etter planen få vite mer om hvilke stillinger som forsvinner.
Minerydding kan bli rammet
Kuttet kan også få konsekvenser langt utenfor Norge.
Norsk Folkehjelp er blant verdens største humanitære aktører innen minerydding og har fått amerikanske penger til å rydde miner og eksplosiver i sju land.
Rundt 40 prosent av organisasjonens inntekter til mineryddingsarbeidet har kommet fra USA.
Ifølge Norsk Folkehjelp har arbeidet bidratt til å redde liv og gjort det mulig å bygge opp igjen områder som har vært rammet av krig og konflikt.
Andre organisasjoner kan komme til å overta deler av arbeidet dersom de aksepterer de amerikanske vilkårene.
Store endringer under Trump
USA har i mange år vært verdens største bidragsyter til humanitær bistand.
Landet har tradisjonelt stått for rundt 40 prosent av den globale humanitære hjelpen.
Etter at Donald Trump igjen tok over som president, har amerikansk bistandspolitikk blitt kraftig endret.
Trump varslet blant annet en omfattende omlegging av bistandsorganet USAID og en midlertidig stans i utbetalinger av humanitær bistand, med enkelte unntak.
For Norsk Folkehjelp har endringene nå fått svært konkrete konsekvenser.
Johansen beskriver beslutningen som svært vanskelig, men mener organisasjonen ikke har noe annet valg.
– Vi må stå for det som er rett, også når det koster, sier han.
