Du har sikkert sett mange vakre bilder av nattehimmelen i går. I går var det en sjelden mulighet til å se nordlyset, og det prøvde mange ivrig å oppleve. Selv om det var nesten umulig å se med det blotte øye, kunne man gjennom en kameralinse eller en telefon fange strålende farger dansende over himmelen.
Men hva sier egentlig disse fargene om nordlyset?
Natt mellom torsdag og fredag kunne mange oppleve et spektakulært nordlys med farger som varierte fra knallgrønne nyanser til intense røde gløder. Selv om dette naturfenomenet fascinerte mange, vet vi ikke alltid hvorfor disse fargene oppstår.
Svaret må finnes i de elektrisk ladede partiklene fra sola som samhandler med atmosfærens molekyler, samt de ulike høydene der disse kollisjonene finner sted.
Hvorfor er det forskjellige farger i nordlyset?
Fargene på nordlyset avhenger av hvilke molekyler i atmosfæren de elektrisk ladde partiklene fra sola kolliderer med, og i hvilke høyder disse kollisjonene skjer. Dr. Mason forklarer at når partiklene kommer inn i atmosfæren, kolliderer de med molekyler i forskjellige lag, noe som får disse molekylene til å sende ut lys i forskjellige farger når de faller tilbake til sin normale energitilstand.
Grønt: Det vanligste nordlyset
Grønt lys er den hyppigste fargen i nordlyset og skapes av oksygenatomer i jordens atmosfære. Disse atomene finnes vanligvis mellom 100 og 150 kilometer over jordens overflate. Når solens partikler treffer oksygenatomene, gir de disse atomene ekstra energi, noe som får elektronene i atomet til å bevege seg til et høyere energinivå. Når elektronene går tilbake til normal tilstand, sender de ut et karakteristisk grønt lys.
Denne grønne nyansen er resultatet av den spesifikke bølgelengden til lys som frigjøres fra oksygenatomene.
I følge Dr. Mason, akkurat denne høyden og energimiksen er den vanligste årsaken til den grønne fargen på nordlyset.
Rødt lys: Et sjeldnere syn
Rød nordlys er derimot langt sjeldnere enn den grønne og oppstår når oksygenatomer lenger oppe i atmosfæren, typisk mellom 150 og 350 kilometer, blir truffet av solens partikler. Som med de grønne nyansene, blir oksygenatomene opphisset og sender ut lys når de faller tilbake til normal tilstand. Forskjellen er at de høyere oksygenatomene produserer lys i en lengre bølgelengde, som gir en rød farge.
Natt til fredag ble de røde fargetonene spesielt synlige, noe som tyder på at solens partikler treffer atmosfæren med nok kraft til å eksitere oksygenatomer på høyere nivåer.
Blandingen av farger
Selv om grønt og rødt dominerte nattehimmelen denne gangen, er det ikke uvanlig å se et bredt spekter av farger under sterk nordlysaktivitet. Ulike gasser i atmosfæren, som nitrogen, kan også begeistre og skape andre farger.
Nitrogen skaper typisk blå og lilla nyanser, men natt til fredag var det spesielt de grønne og røde oksygenfargene som preget himmelen.
Denne fargeblandingen skyldes at ladede partikler fra sola kan treffe atmosfæren i flere forskjellige høyder, hvor de møter både oksygen og nitrogen. Det er denne kombinasjonen som skaper det dramatiske fargespillet som gjør nordlyset så fascinerende.
