Politikerne har i lang tid diskutert hva Staten kan tvinge innbyggerne til og ikke i en eventuell krigssituasjon. Nå er resultatet klart.
Stortinget er enige om en ny sivilberedskapslov som gir staten mulighet til å pålegge folk arbeidsplikt i krig eller ved trusler mot Norges sikkerhet. Loven gjelder personer mellom 18 og 72 år.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) mener komiteen har funnet en god balanse, og understreker at arbeidslivets parter har vært involvert underveis.
"Det har vært god dialog og innspill fra arbeidslivets parter, sier Aas-Hansen til Fri Fagbevegelse.
Skarp kritikk i starten
Loven har vært kontroversiell. Da forslaget ble sendt ut på høring i fjor, møtte det massiv motstand fra både arbeidstakerorganisasjoner og menneskerettsorganisasjoner.
LO mente forslaget manglet klare regler for medbestemmelse og beskyttelse av de som eventuelt blir pålagt å jobbe.
"En av våre viktigste innvendinger har vært manglende involvering av partene", sier LO-sekretær Are Tomasgard til Fri Fagbevegelse.
Han er likevel fornøyd med at justiskomiteens flertall nå krever at partene i arbeidslivet høres før slike fullmakter tas i bruk.
Kun i ekstreme situasjoner
Loven skal kun gjelde dersom Norge er i krig, krig truer, eller landets suverenitet er i fare. Komiteen understreker at det ikke er snakk om innenrikspolitiske eller helsemessige kriser.
"Det er snakk om den aller ytterste krisesituasjonen", sier Aas-Hansen.
Arbeidsplikten skal ikke gjelde for alle. Blant annet skal det gis unntak for gravide, personer med nedsatt arbeidsevne og omsorgsoppgaver.
Enighet i Stortinget
Både Ap, Høyre, Senterpartiet og Frp støtter den nye loven. Hadia Tajik (Ap) sier hun er fornøyd med at alle partier står bak:
"Loven skal bare kunne brukes i de mest alvorlige situasjonene", sier hun.
Stortinget skal etter planen vedta loven i løpet av våren.
