Kathrine Frich
Trumps administrasjon har innført sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
Å vinne en stor menneskerettighetspris er vanligvis et stille øyeblikk for høflig applaus.
Bak lukkede dører i Europa kan utdelingen av et trofé imidlertid også fungere som et spisst politisk budskap.
Og årets vinner er fanget midt i en transatlantisk konflikt.
Støtter domstolen
Europaparlamentet har tildelt sin fremste menneskerettighetspris, Sakharovprisen, til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), ifølge WP News.
Lederne for de parlamentariske gruppene og president Roberta Metsola valgte den Haag-baserte domstolen torsdag under en sesjon i Strasbourg. Prisen, som ble delt ut første gang i 1988 og er oppkalt etter den sovjetiske dissidenten Andrej Sakharov, vil bli presentert 16. desember 2026.
Sosialdemokratene, parlamentets nest største blokk, nominerte domstolen for å støtte dens dommere mot sterkt press fra USA. Washington har innført sanksjoner mot domstolens ansatte, og hevder at organet er politisert og urettferdig retter seg mot amerikanske og israelske borgere for krigsforbrytelser.
Domstolspresident Tomoko Akane ønsket den europeiske æren velkommen i en uttalelse sitert av WP News, og bemerket at disse amerikanske sanksjonene har som mål å hindre domstolen i å straffeforfølge verdens verste forbrytelser.
«Den europeiske union er grunnlagt på respekt for multilateralisme og internasjonale institusjoner, og denne prisen anerkjenner domstolenes viktige arbeid med å opprettholde internasjonal lov og rettspleie,» sa Metsola da hun kunngjorde beslutningen, sitert av WP News.
Ekko fra Moskva
Den polske lovgiveren Michał Wawrykiewicz fra Borgerkoalisjonen fortalte journalister at han sterkt støttet valget fordi domstolen stiller krigsforbrytere til ansvar.
«Denne domstolen er et ekstremt viktig element i den internasjonale rettsorden og strafferettslig ansvar. I dette tilfellet snakker vi primært om russiske kriminelles ansvar for folkemordet begått under krigen i Ukraina,» sa han, ifølge WP News.
Han advarte også om at USAs harde linje gjenspeiler hvordan Russland reagerte etter at domstolen utstedte en arrestordre på Vladimir Putin. «Den gang ble disse sanksjonene utstedt fra Moskva, fra Kreml. Nå blir imidlertid sanksjonene mot ICC selv, dens dommere og dens anklagere, utstedt fra Washington,» bemerket Wawrykiewicz.
To andre finalister gikk glipp av torsdagens avstemning etter at fjorårets pris for 2025 gikk til de fengslede journalistene Andrzej Poczobut fra Belarus og Mzia Amaglobeli fra Georgia.
Det kristendemokratiske Det europeiske folkeparti nominerte den fengslede tanzanianske opposisjonsadvokaten Tundu Lissu, mens det høyreekstreme Patriots for Europe nominerte de iranske søstrene Taraneh og Romina Rahimi.
«Tundu Lissu, som for tiden sitter i fengsel, kjempet for frie og rettferdige valg i Tanzania. Taraneh og Romina burde ha hele livet foran seg, men en av dem står overfor dødsstraff og den andre tiår i fengsel for å ha deltatt i protestene,» sa Metsola, som rapportert av WP News.
