For å oppnå lavere priser for amerikanere, vil USA at legemiddelselskapene i stedet henter inn mer penger fra markedene utenfor, særlig i Europa.
Det skriver TV2.
Ifølge legemiddelbransjen er det stor prisforskjell mellom USA og Europa. Norske pasienter betaler for eksempel betydelig mindre for legemidler som Ozempic enn amerikanere, der prisen kan være ti ganger høyere.
Den nye presidentordren er en del av en bredere strategi fra Det hvite hus for å presse prisene ned på hjemmemarkedet, samtidig som legemiddelindustrien kompenseres ved å kunne øke prisene utenlands. Dette skjer gjennom en kombinasjon av signalpolitikk og varslede forhandlinger mellom amerikanske myndigheter og legemiddelselskapene.
Selv om presidentordren i seg selv ikke endrer prisene umiddelbart, tolkes den som et tydelig pressmiddel. Målet er å få industrien med på frivillige prisreduksjoner i USA – med trussel om sterkere statlige inngrep dersom man ikke lykkes.
Konsekvensene kan bli merkbare for Europa. I Norge er det i dag staten som i stor grad betaler for legemidler, og norske priser er blant de laveste i Europa. Dersom produsentene skrur opp prisene internasjonalt for å ta igjen det tapte i USA, kan det bety høyere kostnader også for norske helsebudsjetter.
Kan bli dyrere for nordmenn
Direktør Leif Rune Skymoen i Legemiddelindustrien peker på at slike endringer i prisnivå og fordeling kan føre til at det tar enda lengre tid før nye og innovative medisiner blir tilgjengelig i Norge. Når det økonomiske gapet mellom landene øker, vil også forhandlingene med myndighetene ta mer tid.
Et annet mulig utfall er at Europa må gjøre mer for å støtte utviklingen av nye legemidler. Dette er en anbefaling som allerede har kommet fra rapporter som Draghi-rapporten fra 2024, som peker på behovet for økt satsing innen livsvitenskap for å holde tritt med USA og Kina.
Det gjenstår å se hva som faktisk blir resultatet. Trumps ordre er formulert i vage ordelag og vil ikke tre i kraft umiddelbart. Forhandlingene med industrien er planlagt å starte i juni, og effekten kan la vente på seg – kanskje helt til en ny presidentperiode.
Uansett kan utfallet bli at norske myndigheter må forberede seg på tøffere forhandlinger, høyere regninger og mulig forsinkelse i introduksjonen av nye behandlinger. Verdien av medisinsk innovasjon vil i større grad måtte veies opp mot økte kostnader – og det er pasientene som til slutt kan merke forskjellen.
