Jens Asbjørn Bøgen
Fire år inn i krigen er Kyivs vei til Brussel i ferd med å få en konkret milepæl som den aldri tidligere har hatt.
EU-kommisjonen offentliggjør sin årlige utvidelsespakke onsdag 4. november, og for første gang forventes dokumentet å inneholde en veiledende sluttdato for Ukrainas tiltredelsesforhandlinger. Rapporten publiseres parallelt med veikart for Moldova, Montenegro og Albania.
EU-kommissær for utvidelse, Marta Kos, vil presentere pakken i Brussel, en pakke som omfatter ti kandidatland og potensielle kandidatland. Av de fire fremste kandidatlandene forventes Ukraina å få den seneste estimerte datoen, noe som gjenspeiler omfanget av reformarbeidet som gjenstår.
Både Kyiv og Chișinău har som felles ambisjon å være klare for medlemskap innen 2030, en tidsplan som kommisjonen offentlig har stilt seg bak.
Moldova har satt tempoet i år
Ukraina har åpnet fire av de seks forhandlingsklyngene, klynge 2 og 3, som omfatter det indre markedet og konkurransekraft, ble åpnet 13. oktober. Tjuefire av de 33 individuelle kapitlene er nå åpne.
Moldova har kommet seg gjennom de samme klyngene raskere og med færre lovgivningsforsinkelser, noe som legger press på det lenge etablerte «pakkeprinsippet» som holder de to landenes søknader formelt sammenkoblet. En frikobling er på bordet så snart de midlertidige referansepunktene er oppnådd.
Ukrainas parlament har senket tempoet i 2026 ved å blokkere eller forsinke flere reformlover, ifølge Kyiv Independents forhåndsomtale av utvidelsesrapporten.
Kløft i rettsstatsspørsmål driver frem en ny felles arbeidsgruppe
For å bygge bro over kløften har Kyiv og Brussel opprettet en felles arbeidsgruppe for retts- og antikorrupsjonsreformer. «Vi ble enige om å lansere en felles arbeidsgruppe for å akselerere fremdriften når det gjelder de midlertidige referansepunktene og drive gjennom nødvendige reformer angående rettsstaten og antikorrupsjon,» sa Kos etter samtalen med Ukrainas statsminister Serhij Koretskyj i midten av oktober, ifølge Ukrainska Pravda.
Gruppen møtes to ganger i uken med mål om å oppnå resultater i løpet av de kommende fire månedene, snarere enn i løpet av den vanlige flerårige reformsyklusen.
Pressefriheten er et separat åpent spørsmål. Kommisjonens utkast retter oppmerksomheten mot søksmål, rettsavgjørelser og kampanjer i sosiale medier rettet mot journalister som gransker korrupsjon.
Striden om riksadvokaten
Den skarpeste interne tvisten handler om hvordan Ukraina utnevner sin riksadvokat. EU ønsker en merittbasert prosedyre med internasjonal ekspertmedvirkning, i stedet for dagens presidentutnevnelse som bekreftes av parlamentet.
Visestatsminister for europeisk integrasjon Vsevolod Tsjentsjov, på posten siden juli, har gjort motstand. Han sa til Jevropejska Pravda, i kommentarer gjengitt av Kyiv Independent, at han «verken ser behovet for eller muligheten til å holde en åpen utvelgelsesprosedyre» for posten, og hevdet at en åpen prosedyre ville stride mot grunnloven.
Anastasia Radina, leder av parlamentets antikorrupsjonskomité, la i juni frem et konkurrerende lovforslag som innebærer at utvelgelsen skjer gjennom en transparent prosedyre med internasjonale granskere. Hun har avvist argumentene om at tilnærmingen ville være grunnlovsstridig og sa til Kyiv Independent at «det kan finnes ulike tolkninger av referansepunktet».
Over 8 milliarder euro (8,9 milliarder dollar) i reformkoblet finansiering er allerede frigjort gjennom tiltakene Ukraina har gjennomført, ifølge Kyiv Independent. Onsdagens veikart vil vise hvor mye mer som er knyttet til reformene som fortsatt gjenstår.
