Hanne HandbergDet skulle være en musikalsk fest. I stedet ble det et glitrende, men håndplukket propagandashow med statsledere i hovedrollen og artister som trakk seg i protest. Dette var ikke Eurovision. Dette var Intervision.
Lys, pyro og tordnende vokaler. Det var duket for det første Intervision-showet på 45 år da sceneteppet gikk opp i Moskva lørdag kveld. Og vinneren? Vietnamesiske Duc Phuc, som med låta «Phu Dong Thien Vuong» danket ut Kirgisistan og 21 andre deltakere.
Men det var ikke seieren som vakte mest oppsikt. For showet, som avholdes etter at Russland ble utestengt fra Eurovision på grunn av krigen i Ukraina, hadde mer til felles med en statsseremoni enn en internasjonal musikkonkurranse. Det skriver TV2.
Allerede før første tone ble sunget, åpnet president Vladimir Putin showet med en lang videotale, der han snakket om “verdens raske endringer” og ønsket deltakerne lykke til. Også utenriksminister Sergej Lavrov fikk taletid på scenen.
Intervision er tilbake som et politisk alternativ til Eurovision – og et verktøy for å fremme det Kreml kaller «tradisjonelle familieverdier». Publikum fikk utdelt glitrende show og koreografi, men ingen mulighet til å stemme. Vinneren ble bestemt av en jury godkjent av russisk statlig TV.
Totalt deltok 23 land, inkludert Kina, India, Serbia og Brasil. Premien? En pengepott på 30 millioner rubler, cirka 2,3 millioner norske kroner.
Men alt gikk ikke etter manus.
Midt under showet valgte den russiske artisten Shaman – egentlig Yaroslav Dronov – å trekke seg fra konkurransen. Han mente det ville være urettferdig å konkurrere på hjemmebane, og sa at han bare ønsket å være en del av fellesskapet.
USA var også på plakaten, representert av artisten Vassy. Men rett før hun skulle på scenen, kom beskjeden: Vassy trekker seg. Årsaken? Politisk press fra australske myndigheter, ifølge arrangørene.
Faktisk ble publikum på showet rekruttert på uvanlig vis. Ifølge svenske SVT ble det lagt ut stillingsannonser på Telegram hvor folk fikk betalt for å sitte i salen. Hvor mye de fikk, er uvisst.
Selv om scenen glitret og produksjonen var storslått, så minner Intervision mer om en politisk demonstrasjon enn et musikkshow. Det var ikke musikken, men makten, som spilte hovedrollen. For mange ble det tydelig at dette ikke er Eurovision. Dette er en plan B.
