Vinterdepresjon: Forskeren sier myte – legen advarer mot risikoen

Når mørket senker seg og kulden tar grep, merker mange at energien synker og humøret daler. Vinteren bringer ikke bare snø og is – for enkelte føles den som en tung sky som legger seg over hverdagen.

Ifølge Norsk Helseinformatikk opplever mellom fem og ti prosent av befolkningen symptomer på vinterdepresjon.

Legen Torkil Færø mener dette er et reelt problem som bør tas på alvor, mens andre eksperter stiller seg kritiske til hele fenomenet. Det skriver TV 2.

Skeptisk til «vinterdepresjon»

Professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, Tim Brennen, er en av dem som tviler på at vinterdepresjon faktisk eksisterer. Han forteller at han selv ble advart da han flyttet til Tromsø:

«Jeg fikk beskjed om at jeg kom til å bli deprimert om vinteren, men det skjedde ikke.»

Dette ble starten på hans forskning på hvordan årstidene påvirker oss mentalt. I en studie der hundre personer i Tromsø deltok, ble det undersøkt om deltakernes mentale årvåkenhet var svakere om vinteren. Resultatene viste ingen betydelige forskjeller – tvert imot var enkelte testresultater faktisk bedre i mørketiden.

Flere store internasjonale undersøkelser støtter Brennens funn. En studie ved Auburn University i USA i 2016 undersøkte over 34 000 personer og fant ingen økning i depresjon i vintermånedene – heller ikke blant dem som allerede slet psykisk.

Legen: Sollyset er avgjørende

Torkil Færø er imidlertid overbevist om at mørketiden påvirker både kropp og sinn. «En stor del av befolkningen beskriver at de føler seg mer deprimert om vinteren. Det handler både om døgnrytme og mangel på sol,» sier han.

Han forklarer at sollys styrer viktige prosesser i kroppen – blant annet produksjonen av hormonene serotonin og melatonin, som påvirker humør og søvn. Uten tilstrekkelig lys blir døgnrytmen forstyrret, energinivået synker og man kan føle seg både trøtt og nedstemt.

Ifølge Færø kan mangelen på sollys også gjøre kroppen mer sårbar for sykdom. Han mener at risikoen for både psykiske og fysiske helseproblemer øker i mørketiden.

«Depresjon, inkludert vinterdepresjon, kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom dramatisk,» advarer han.

Uenige råd

Mens Brennen mener begrepet vinterdepresjon er en form for sykeliggjøring av normale humørsvingninger, oppfordrer Færø til konkrete tiltak for å motvirke plagene.

Han anbefaler å utnytte dagslyset mest mulig, sitte nær vinduer og bruke dagslyslamper om morgenen. Også turer til solfylte strøk kan ha effekt.

Professor Brennen på sin side mener vinterens utfordringer handler om hverdagsirritasjoner, ikke sykdom:
«Vi må ikke blande små svingninger i humør med noe langt mer alvorlig.»

Han peker også på at selvmordsstatistikken ikke viser klare sesongvariasjoner, og mener at myten om vinterdepresjon lever videre fordi mediene stadig blåser liv i temaet. «Vi er i en epoke hvor det går an å sykeliggjøre det meste,» sier han.

To syn på samme mørketid

Om vinterdepresjon er et faktisk medisinsk problem eller bare en moderne fortelling, er ekspertene uenige om. Men både Færø og Brennen er enige i én ting: vi påvirkes av årstidene, om så på forskjellige måter.

For noen handler vinteren om lav energi og behov for mer lys. For andre er den bare en naturlig del av livets rytme – kald, mørk, men helt normal.