Det finnes én sjokolade som klarer det ingen annen klarer:
Å smake bedre på toppen av et fjell enn hjemme i sofaen.
Ja, vi snakker selvfølgelig om Kvikk Lunsj, den gule, røde og grønne nasjonalsjokoladen som for mange er viktigere enn selve turmålet.
Her får du fem ting du (kanskje) ikke visste om den ikoniske kjekssjokoladen.
1. Kvikk Lunsj ble født i 1937 – og ble en hit
Det hele startet med Freia i Oslo. I 1937 lanserte de det som skulle bli Norges svar på KitKat – men med mer kjeks og mer patriotisme. Den gang kostet en Kvikk Lunsj 10 øre (!), og folk falt pladask for den sprø, søte kombinasjonen av sjokolade og kjeks.
Men populariteten skjøt først virkelig fart noen tiår senere – og det har litt med fjell og fjellvett å gjøre…
2. Fjellvett på emballasjen ble sjokoladens gullkort
I samarbeid med Den Norske Turistforening fikk Kvikk Lunsj etter hvert status som "tursjokoladen" fremfor noen. Fjellvettreglene ble trykket på pakken, og vips – så ble det nærmest obligatorisk å ha en Kvikk Lunsj i tursekken.
For mange nordmenn er det fortsatt en uskreven regel: Du må ha Kvikk Lunsj på tur. Om du ikke har det, risikerer du å bli sendt hjem fra fjellet (ok, ikke helt sant – men nesten).
3. Den mørke tiden... da Kvikk Lunsj ble mørk
På et tidspunkt bestemte noen i Freia seg for å eksperimentere. Hva med mørk sjokolade? Og grovere kjeks? Folk var... ikke imponert.
Reaksjonene var såpass lunkne at forsøket forsvant fra butikkhyllene raskere enn du rekker å si “skitur til Galdhøpiggen”. Siden da har Freia klokelig holdt seg til originalen. Nordmenn vil ha det de alltid har hatt – og det er helt greit.
4. 50 millioner Kvikk Lunsj i året? Helt normalt
Du leste riktig. Det selges rundt 50 millioner Kvikk Lunsj hvert år i Norge. Det betyr at hver nordmann i snitt spiser 9–10 sjokolader i året – og nei, det inkluderer ikke den du spiste i skjul før middag.
Og ja, påsken er høytid. Hver påske kjøpes det nesten 20 millioner Kvikk Lunsj – nesten halvparten av årsforbruket!
5. Du skal knekke den riktig
Det finnes to typer mennesker: De som bryter av én og én stav, og de som bare tar en bit midt i hele sjokoladen. Sistnevnte? Det er visstnok forbudt i 14 fjellkommuner (neida – men det bør være det).
Kvikk Lunsj er laget for å deles, og for å nytes – langs stien, på snøflekken eller i solveggen. Og husk: Del sjokoladen, men ikke den siste biten.
Med andre ord: Kvikk Lunsj er ikke bare en sjokolade. Den er en nasjonalskatt, en turkamerat – og et sikkert vårtegn.
