Vi sier mye med hendene og kroppen, selv når vi ikke sier noe med ord.
Hendene beveger seg, fremhever punkter og avslører stemninger som vi kanskje ikke er klar over.
Selv noe så tilsynelatende uskyldig som å gå med hendene i lommene kan tolkes som en mental fotnote til hele deg. Ifølge flere atferdsforskere sender det et signal hver gang vi velger å gjemme hendene våre bort.
Det skriver det portugisiske helsemediet Acantorevista.
I en trygg og avslappet kontekst kan hendene i lommene tolkes som et uttrykk for ro, selvtillit eller introspektiv refleksjon. Personen føler seg komfortabel i rommet og trenger ikke å komme med en fysisk uttalelse. Det kan også signalisere kontroll – både over seg selv og omgivelsene.
I en annen kontekst, for eksempel midt i en konflikt eller et nytt sosialt rom, kan den samme gesten gi et helt annet inntrykk.
Her kan det virke som en form for forsvar, som om personen prøver å skjule noe, eller som et uttrykk for nervøsitet og sosial tilbaketrekning.
Det er ikke bare lommene våre som avslører oss. Foldede fingre kan signalisere usikkerhet eller et behov for beskyttelse. Å holde hendene tett inntil kroppen avslører ofte usikkerhet eller sjenanse.
Hvis fingertuppene møtes i en liten pyramide, oppfattes det derimot ofte som et tegn på selvtillit – eller i noen tilfeller direkte arroganse. Åpne håndflater sender signaler om ærlighet, mens knyttede never ofte forbindes med sinne eller oppdemmede følelser.
Kroppen snakker hele tiden, enten vi vil det eller ikke. Hendene er bare en av de stemmene som sjelden lyver.
