Mange vet det ikke: 17. mai-sløyfen din kan være ulovlig

De fleste har fått med seg at det er strenge regler for avstanden mellom fargene i det norske flagget, og at det derfor ikke alltid er så smart å kjøpe flagg fra billig-produsenter i utlandet uten førstehåndskunnskap til størrelsen på de ulike feltene.

Men visste du at 17. mai-sløyfene også skal leve opp til visse krav?

Ikke bare skal fargene være riktige, men symbolet på merket rundt båndet kan ikke være hva som helst.

Halve Norge hadde ulovlige sløyfer

Nyheten ble først kjent for et par år siden.

Da viste det seg at «halve Norge» gikk rundt med ulovlige 17. mai-sløyfer. Det har fått mange produsenter til å kaste seg rundt, og nå ser de fleste sløyfene du kan få kjøpt i butikkene helt annerledes ut.

Det er nemlig strenge regler knyttet til å selge eller bære sløyfer med riksvåpenet i metall. 

Den type jakkemerker er nemlig forbeholdt staten i sin myndighetsutøvelse, og det er beskyttet av Straffelovens §165b.

Det skrev en rekke medier dengang.

Ikke alment kjent

Dette var ikke allment kjent, en rekke store butikker solgte derfor 17. maisløyfer med riksvåpenet i metall på båndet. 

Fortsatt kan det være at mange ulovlige sløyfer gjemmer seg i skuffer og skap og kommer frem når vi når nærmer oss nasjonaldagsfeiringen.

Derfor er det viktig å være oppmerksom.

Har endret sløyfene

I år har butikker og leverandører tatt grep, og de fleste selger sløyfer med krone eller norsk flagg istedenfor riksvåpenet.

Vi har sjekket en rekke butikker, og hos Sparkjøp og Clas Ohlson selges for eksempel sløyfene i år med et flagg eller krone som pynt i stedet for riksvåpenet.

Ditt ansvar

Nille og Coop Obs! har valgt å beholde riksvåpenet på noen av sine 17. mai-sløyfer, og hevder å ha fått tillatelse til dette fra Utenriksdepartementet. Men Nille selger også sløyfer hvor det er en krone eller blomster som pynt.

Årsaken til at de selges, er at riksvåpenet er på en pin i metall som kan taes av og på. Det betyr at det ikke er noe i veien med å selge dem, men at det er opp til hver enkelt bruker å sørge for at man holder seg innenfor gjeldene regelverk.

Det betyr – i prinsippet – at du har lov til å kjøpe dem, men ikke til å bruke dem med mindre du representerer staten.