Sofie Skjolde
Hvorfor vi egentlig stiller klokka to ganger i året.
To ganger i året gjennomfører vi et litt merkelig ritual: vi flytter klokka én time. Om våren går viserne fram, og om høsten går de tilbake.
Denne ordningen, kjent som sommertid og vintertid, har røtter tilbake til 1. verdenskrig – og én mann får ofte skylden for hele ideen.
Hvordan og når vi stiller klokka
Hovedregelen er enkel å huske: Vi stiller klokka mot sommeren – altså frem om våren og tilbake om høsten.
I 2025 skjer overgangen til sommertid natt til søndag 30. mars klokken 02.00, da vi flytter klokka én time frem. Overgangen til vintertid, eller normaltid, kommer natt til søndag 26. oktober klokken 03.00, og da stilles klokka tilbake én time.
Mange digitale klokker gjør dette automatisk, men enkelte må fortsatt justeres manuelt. Når vi igjen går over til sommertid 29. mars 2026, stilles klokka frem på nytt.
Hvorfor ideen ble født
Selv om det var under 1. verdenskrig at ordningen ble innført, var tanken eldre enn som så. Benjamin Franklin lanserte ideen allerede i 1784. Poenget var å utnytte dagslyset bedre og spare energi ved å bruke mindre kunstig belysning.
Likevel var det ikke før april 1916 at den tyske keiser Vilhelm II innførte sommertid i Tyskland. Det skjedde i et forsøk på å redusere drivstoffbruk i en tid der alle ressurser var avgjørende. Effekten kom raskt – og andre krigførende land fulgte etter.
Sommertidens skiftende historie
Ordningen har blitt innført, fjernet og gjeninnført mange ganger. Etter 1. verdenskrig forsvant sommertid i flere land, og enkelte steder – som i Frankrike – fantes det ingen nasjonal standard.
Under 2. verdenskrig tok Tyskland ordningen med seg til land de okkuperte, og i Norge kom sommertid tilbake i krigsårene. I Storbritannia gikk man enda lenger med «dobbel sommertid».
I Norge dukket ordningen opp igjen på slutten av 1950-tallet, men ble skrotet i 1965 etter politisk uenighet. Først i 1980 ble den innført på nytt – denne gangen for å harmonisere med resten av Europa.
Virker det egentlig?
Under krigsårene hadde sommertid en klar hensikt, men i moderne tid er effekten mer omdiskutert. Strømsparingen er minimal. I USA har man beregnet at effekten er på bare 0,03 prosent i redusert strømforbruk.
Faktisk kan ordningen enkelte steder ha motsatt effekt: Da Indiana innførte sommertid i 2006, økte strømforbruket med én prosent – mindre lysbruk ble mer enn oppveid av økt bruk av aircondition.
Også Arizona valgte å droppe sommertid allerede i 1967 fordi mer sol på varme ettermiddager førte til høyere behov for kjøling. Som Forskning.no skriver: «I senere tid har nok energisparingen hatt heller mindre betydning i de industrialiserte land.»
Helse og sikkerhet
Endringen i døgnrytme kan gi søvnproblemer, og forskning antyder at trafikkulykker øker rett etter at klokka stilles. Flere eksperter har derfor stilt spørsmål ved om ordningen er verdt ulempene.
Likevel fortsetter vi – i alle fall foreløpig – å stille klokka to ganger i året. Og om du lurer på hvordan du skal huske det, kan du bare huske regelen: «Alltid mot sommeren».
Ulik praksis i verden
Selv om EU-landene følger samme datoer, er det langt fra slik i resten av verden. USA har sine egne start- og sluttdatoer for sommertid, og globalt finnes det store variasjoner – noen land bruker ordningen, andre ikke i det hele tatt.
Kilde: Klikk.no
