Snus har i mange år vært en omdiskutert tobakksvare, både elsket og kritisert. Mens noen ser på det som et bedre alternativ til røyking, advarer helsemyndighetene mot potensielle helserisikoer.
Men visste du at snus har en lang historie som strekker seg tilbake flere hundre år? Eller at innholdet i moderne snus er langt mer regulert enn du kanskje tror?
I denne artikkelen skal vi dykke dypere inn i fakta og myter om snus – og kanskje avsløre noen overraskende sider ved dette populære produktet.
Bruken av snus kan spores helt tilbake til 1400-tallet
Snus har en lengre historie enn mange kanskje er klar over. Tobakk, som er hovedingrediensen i snus, ble først oppdaget av europeere da Christofer Columbus kom til Amerika på slutten av 1400-tallet.
Urbefolkningen i Sør-Amerika hadde allerede lenge brukt tobakksplanter i forskjellige former, inkludert tørket og malt tobakk som de sniffet gjennom nesen – en praksis som ble forløperen til det vi i dag kjenner som snus. Etter hvert spredte denne tobakksbruken seg til Europa, hvor det særlig i Frankrike og Spania ble populært å bruke nesesnus, også kalt luktsnus.
I begynnelsen var snus dyrt og fint, og derfor mest vanlig blant eliten i samfunnet
På 1500- og 1600-tallet var tobakk en eksklusiv vare i Europa, og snus var intet unntak. Det var spesielt populært blant aristokratiet og de høyere samfunnsklassene, som betraktet snus som et statussymbol.
Franske og britiske adelsmenn bar ofte med seg forseggjorte snusdåser laget av edle metaller og dekorert med dyrebare steiner. Dronning Katarina av Medici, som regjerte over Frankrike på 1500-tallet, sies å ha vært en ivrig bruker av nesesnus, noe som bidro til snusens økende popularitet blant Europas overklasse.
Svenskene var de første som fikk i seg snus gjennom munnen på slutten av 1700-tallet
Mens nesesnus fortsatte å dominere i mange europeiske land, utviklet svenskene en ny måte å bruke snus på. På slutten av 1700-tallet begynte de å fukte og forme tobakken til små klumper som ble plassert under leppen – en praksis som la grunnlaget for moderne munnsnus. Denne måten å bruke snus på ble raskt populær i Sverige, da den var mer diskret enn å sniffe tobakken gjennom nesen.
Snusens inntog i Norge kom som et resultat av unionen mellom Norge og Sverige fra 1814-1905
Etter Napoleonskrigene ble Norge tvunget inn i en union med Sverige i 1814, noe som førte til økt handel og kulturell utveksling mellom de to landene. Med denne unionen kom også svenske tobakksvaner til Norge, inkludert munnsnusen.
Likevel var det først mot slutten av 1800-tallet at snusen virkelig begynte å få fotfeste blant folk flest. På denne tiden var skråtobakk og sigaretter fortsatt de mest utbredte formene for tobakksbruk i Norge, men gradvis vant snusen terreng – spesielt i kystsamfunn og blant arbeidsfolk.
Sverige er det eneste landet i EU som ikke tar del av snusforbudet som kom i 1992
Snus er i dag forbudt å selge i alle EU-land med unntak av Sverige. Da Sverige ble medlem av EU i 1995, fikk de gjennom en spesialavtale som tillot dem å fortsette å selge og bruke snus innenfor sine egne grenser.
Dette var et viktig forhandlingspunkt for svenskene, ettersom snus har en sterk tradisjon i landet og brukes av en betydelig andel av befolkningen. Argumentet for å beholde snusen var blant annet at det kunne være et mindre helseskadelig alternativ til røyking.
I resten av EU ble snusforbudet innført i 1992 med begrunnelsen om at det manglet tilstrekkelig forskning på helseeffektene av snus sammenlignet med sigaretter. Til tross for flere forsøk på å få forbudet opphevet, er det fortsatt ulovlig å selge snus i EU-landene, med unntak av Sverige.
EU-forbudet som ble innført i 1992 gjelder fuktig snus som inneholder tobakk (som den tradisjonelle svenske snusen). Derimot er nikotinposer, som ligner på snus men ikke inneholder tobakk, fullt lovlige og selges i mange EU-land.