Kjent som "ondskapens sekretær", Irmgard Furchner, nå 97, ba denne uken om unnskyldning for sine handlinger i Sutthof konsentrasjonsleir mellom 1943 og 1945.
Hun står for tiden tiltalt for sin rolle i døden til over 11 412 mennesker og drapsforsøket på 18 flere under Holocaust i det nazi-okkuperte Polen.
"Jeg beklager alt som skjedde," sa Furchner til Itzehoe Regional Court tirsdag (6. desember).
Hun står for tiden for retten som en del av en politikk under tysk lov om å straffeforfølge alle som er involvert i grusomhetene – uavhengig av alder.
"Jeg angrer på at jeg var på Stutthof på den tiden," la hun til.
97-åringen er den første personen som har blitt stilt for retten på flere år for sine handlinger under andre verdenskrig.
Siden hun var under 21 på det tidspunktet, blir hun imidlertid prøvd som ung for arbeidet hun utførte mellom juni 1943 og april 1945.
Furchner hadde tidligere protestert på hennes uskyld da hun ble irettesatt for handlingene hennes, og hevdet at hun ikke hadde kunnskap om masseslaktingen som fant sted i leiren.
Denne påstanden kom til tross for at hun var i daglig kommunikasjon med sjefen, Paul Werner Hoppe, som hun jobbet for som sekretær.
Ytterligere tvil ble kastet på det av ektemannens vitnesbyrd fra 1954 som beviste at han visste at folk ble gasset i leiren, det skriver Unilad.
Men til tross for dette argumenterer 97-åringens advokater for at "ondskapens sekretær" bør frifinnes for sine handlinger for mer enn et halvt århundre siden, da det ikke kan bevises at hun visste "utenfor all tvil" om slakte.
De påtalemyndigheten mener imidlertid at hun bør idømmes en to års betinget dom for sin rolle i døden til over 11 000 mennesker.
Dommen i Furchners rettssak blir forkynt 10. desember.
En av leirens overlevende, Risa Silbert, 93, vitnet i august i år om dens brutalitet - og avslørte at dens innsatte ble så desperate at de ty til kannibalisme.
"Stutthof var et helvete," sa hun.
"Vi hadde kannibalisme... folk var sultne og de kuttet opp likene og de ønsket å ta ut leveren."
Silbert sa at det ville vært umulig for Furchner å ikke vite om slaktingen som fant sted i leiren.
"Hvis hun jobbet som sjefens sekretær, så visste hun nøyaktig hva som skjedde," la hun til.
