Kathrine Frich
Lavrov har forvandlet seg fra en arkitekt av politikk til en sint propagandist.
Når en global makt ser sin innflytelse svinne hen, blir retorikken ofte bitter.
I årevis projiserte Kreml styrke gjennom sine diplomater, men observatører merker nå et skifte i tonen.
En blanding av såret stolthet og dyp usikkerhet begynner å vise seg.
En endret rolle
Den britiske historikeren Mark Galeotti analyserte nylig Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. I en artikkel for iNews, sitert av Ziare, hevdet han at Lavrov har forvandlet seg fra en arkitekt av politikk til en sint propagandist.
Galeotti kalte den erfarne diplomaten Vladimir Putins «marionettfører» som nå sprer et paranoid verdensbilde. Lavrov talte nylig på en ungdomsfestival i Jekaterinburg, hvor han rettet skytset mot Storbritannia.
Han stilte spørsmål ved «hva som vil skje med landet kalt Storbritannia» etter samtaler om uavhengighetsreferendum. Utenriksministeren erklærte at «Westminsters tid går mot slutten».
Håp om et dødvann
Moskva inntar også en hardere linje mot USA. Lavrov beskrev Ukraina-konflikten som «ikke bare [Joe] Bidens krig, men også den nye amerikanske administrasjonens».
Dette markerer et brudd med tidligere håp om at Donald Trump kunne tvinge frem en rask fredsavtale. Analytikere antyder at Kreml nå forventer et rotete politisk dødvann i Washington.
Retorikken fortsatte under FNs generalforsamling forrige måned. Lavrov kritiserte vestlige nasjoner for deres «forsøk på å bevare sine privilegier og påtvinge sine ‘regler’ på alle andre.» Han klaget over «diktaturet til en enkelt hegemon», ifølge Ziare.
Den britiske besettelsen
Russland opprettholder en motstridende besettelse av Storbritannia. Russiske borgere konsumerer fortsatt britisk kultur, men statlige medier håner nasjonen konstant som et smuldrende levn.
Da en britisk missiltest mislyktes i fjor, angrep TV-vert Olga Skabejeva. Hun hånet landet som «det tidligere Storbritannia, nå kaller vi det ‘Lille Storbritannia.'»
Svekkende diplomatisk makt
Til tross for sine høylytte uttalelser, svinner Lavrovs faktiske innflytelse hen. Galeotti bemerket at utenriksministeren ble ekskludert fra sentrale diskusjoner om annekteringen av Krim tilbake i 2014.
I dag håndterer andre nøkkelpersoner avgjørende forhold til Det hvite hus og asiatiske allierte. Den 76 år gamle Lavrov skal ha bedt om å få trekke seg, men Putin nekter simpelthen å la ham gå.
Den russiske presidenten trenger fortsatt noen med Lavrovs evne til å fenge et publikum. Men ettersom makten konsolideres andre steder, er utenriksministeren overlatt til offentlig å lufte sinnet som driver moderne russisk politikk.
