Kathrine Frich
Tjenestemenn hevder at manuell sletting av teksten ville forstyrre hele systemet.
Å finne en ny jobb er stressende nok uten å måtte navigere i politiske minefelt.
Men for tusenvis som søker stillinger i offentlig tjeneste, utløste et enkelt intervjuspørsmål en stor konstitusjonell kamp.
En juridisk hindring
Føderale etater fjerner i det stille et kontroversielt screening-spørsmål fra sine ansettelsesportaler. Dette skjer etter at en føderal dommer fastslo at kravet sannsynligvis er grunnlovsstridig.
Fra og med i fjor krevde Trump-administrasjonen at jobbsøkere i staten måtte forklare hvordan de ville fremme presidentens agenda. Søkere måtte også navngi sine favoritt-executive orders.
Ansettelser i sivil tjeneste må utelukkende baseres på meritter. Etikkgrupper hevdet at Det hvite hus forsøkte å bygge en politisk lojal arbeidsstyrke.
Stanset utrullingen
Dommer George A. O’Toole Jr. var enig og utstedte en rettslig kjennelse 11. september. Han beordret Office of Personnel Management til å slutte å bruke spørsmålet mens søksmålet pågår.
Regjeringen ser ut til å etterkomme dette. I et rettsdokument fredag bekreftet Justisdepartementet at HR-avdelinger ikke kan inkludere det politiske essayet i nye stillingsannonser.
En kilde involvert i den juridiske kampen fortalte HuffPost at spørsmålet bare har dukket opp i fem stillingsannonser siden dommeren utstedte sin ordre.
Det vedvarende problemet
Å rette opp eldre stillingsannonser viser seg å være vanskelig. Rundt 6000 aktive annonser har fortsatt essaykravet.
Tjenestemenn hevder at manuell sletting av teksten ville forstyrre hele ansettelsessystemet. Så, i stedet for å endre tusenvis av sider, beordret regjeringen ganske enkelt etatene til å ignorere alle innsendte svar.
Fremover må ledere bruke et revidert spørsmål. Den nye versjonen ber kandidater beskrive en gang de fulgte ledelsens anvisninger som avvek fra deres personlige anbefalinger.
Følte seg fanget
Det hvite hus innførte opprinnelig essaykravet i mai 2025. Etter å ha møtt intens offentlig motstand fra embetsmenn, bestemte tjenestemenn seg senere for å gjøre screeningen valgfri.
Likevel følte kandidatene press til å rose administrasjonen. En ansatt i Utdanningsdepartementet sendte inn en rettslig erklæring som forklarte dilemmaet.
«Ærlighet er viktig for meg, og jeg kan ikke med god samvittighet late som jeg er enig med president Trumps politikk,» uttalte den ansatte.
Et tvungent valg
Den ansatte nølte med å søke forfremmelser. «Selv om spørsmålet skal være valgfritt, tror jeg det ville blitt brukt mot meg hvis jeg ikke svarer,» bemerket de. «Tross alt er spørsmålet der av en grunn.»
Democracy Forward, den juridiske gruppen som representerer de ansatte, sa at rettsordren «beskytter grunnloven, sivil tjeneste og menneskene som er avhengige av en profesjonell, ikke-partisk føderal arbeidsstyrke.»
