Har du noen gang opplevd at kroppen din lager en lyd når du er i ferd med å sovne? Hvis svaret er ja, er du ikke den eneste.
De fleste av oss opplever det fenomenet, og noen av oss opplever det faktisk hver eneste dag. Det kalles en 'søvnrykning', og forklaringen på det merkelige fenomenet må finnes i fysiologien bak søvn og kanskje i vår historie som eldgamle mennesker.
'Sovne'
Noen mener at uttrykket «sovne» stammer fra nettopp søvndysten, og det kan være noe med saken. Noen opplever at de får en ubehagelig følelse av å falle når søvnrykken dukker opp, og dette fører naturligvis til økt hjertebank fordi kroppen tror du er i fare.
I en artikkel fra Statens naturhistoriske museum er forklaringen at søvnrykket faktisk har blitt antydet, at rykket stammer fra vår tid som forhistoriske mennesker.
Her sov vi typisk i trær for å være trygge fra ville dyr, og teorien er at søvnrykningen ble utviklet som en forsvarsmekanisme for å hjelpe oss raskt å ta tak i greinen hvis vi skulle falle.
Forklaringen høres plausibel ut, og fenomenet er angivelig også sett hos flere primatarter som sjimpanser og gorillaer. Dette gir god mening, ettersom mange primater sover i trær, enten det er på greiner eller i reir.
Men det forklarer ikke nødvendigvis hvorfor Fido for eksempel kan rykke når den er i ferd med å sovne. Derfor kan det være en annen, mer grunnleggende forklaring på søvnforstyrrelsen.
2 etapper
Søvn består av to stadier: en med og en uten øyebevegelser.
Det første stadiet kalles innsovning, og i løpet av natten bytter vi mellom de to stadiene fire-fem ganger til vi våkner om morgenen.
Søvnrykningen finner sted i starten av det første stadiet, når det ikke er bevegelse i øynene, på samme måte som det også kan oppstå ved overgangen mellom de to søvnstadiene. Dette betyr at vi faktisk kan gjøre søvnrykk flere ganger i løpet av natten - vi skjønner det bare ikke fordi vi sover så tungt (med mindre rykket selvfølgelig får deg til å banke hånden i hodet eller slå partneren din , som vekker deg opp en skiball ...).
Noen forskere mener at søvnrykningene oppstår når kontrollen over kroppsfunksjonene, spesielt musklene, går fra aktiv til passiv i sentralnervesystemet.
Teorien er at det er under denne overgangen at det oppstår en «misforståelse» mellom de to sentrene i nervesystemet, og at dette kan føre til at vi går fra helt avslappet til helt våken på et blunk.
