Dyr må finne andre måter enn en peis for å holde varmen
Når vinteren setter inn på den nordlige halvkule, tyr mennesker til varme klær og inneliv. I dyreriket finnes det derimot en rekke langt mer kreative strategier for å komme seg gjennom kulde, is og matmangel.
En mildere form for dvale
Mange reptiler og alle amfibier går ikke i ekte dvale, men i det som kalles brumering. Det ligner på dvale, men er mindre dyptgående. Dyrene er for det meste inaktive, men våkner sporadisk når temperaturen tillater det.
I disse periodene beveger de seg litt, drikker vann og kan få i seg noe solvarme før de igjen trekker seg tilbake. I motsetning til pattedyr som går i dvale og lever av fettlagre, må reptiler og amfibier våkne innimellom for å unngå dehydrering.
Frosker som fryser helt ned
Skogsfrosken i Nord Amerika har en ekstrem løsning. I stedet for å søke tilflukt i vann, blir den liggende på land under løv og jord og fryser helt til is.
I flere måneder har den verken pust, hjerteslag eller målbar hjerneaktivitet. Når temperaturen stiger om våren, tiner den og blir levende igjen. Denne strategien gjør at skogsfrosken kan bli aktiv tidligere enn andre frosker og dermed komme først til gyteplassene.
Fjær som vinterjakke
Ikke alle fugler trekker sørover. Arter som kardinaler, meis og nøtteskriker blir værende hele vinteren. For å holde varmen er fjærdrakten avgjørende.
Noen fugler får ny fjærdrakt før vinteren, mens andre blåser opp fjærene for å fange luft som isolerer kroppen. De steller fjærene nøye og fordeler fett fra en kjertel ved haleroten for å gjøre dem mer vannavstøtende. Mange søker også ly sammen eller finner skjermede hvileplasser når kulda er på sitt hardeste.
Krabber som graver seg ned
Blåkrabber i Chesapeake Bay tilbringer vinteren begravd i gjørme på dypere vann. Der går de inn i en passiv tilstand der stoffskiftet senkes kraftig.
Selv om dette ikke regnes som ekte dvale, er krabbene nesten helt inaktive frem til vanntemperaturen igjen stiger til rundt ti grader celsius.
Østers som lever på sukkerlager
Østers er viktige for økosystemet og filtrerer store mengder vann, men vinteren byr på lite mat. Når alger og plankton forsvinner, lukker østersene skjellene og går over i en hvilefase.
Om sommeren spiser de ekstra mye og lagrer energi i form av glykogen. Dette sukkerlageret bruker de til å overleve vinteren, på lignende måte som reptiler og amfibier under brumering.
Ja, skilpadder puster gjennom bakenden
Noen ferskvannsskilpadder har en av de mest spesielle vintertilpasningene. De overvintrer på bunnen av dammer og innsjøer, ofte under is, og kan bli der i lange perioder uten å komme opp for å puste. Det skriver popular science.
I stedet tar de opp oksygen gjennom slimhinnen i kloakken, den bakerste delen av fordøyelsessystemet. Denne formen for gassutveksling gjør at de kan holde seg under vann hele vinteren, selv når forholdene er ekstreme.
Naturens oppfinnsomhet i kulda
Fra frosker som fryser helt ned, til skilpadder som puster uten lunger, viser vinteren hvor tilpasningsdyktige dyr kan være. Strategiene varierer enormt, men felles for dem alle er at de gjør det mulig å overleve når mat, varme og bevegelse er en knapp ressurs.
