Her er noen ting du kan se etter for å kjenne igjen en «sosiopat».
Begrepet «sosiopat» dukker ofte opp i filmer og krimserier, og det kan gi inntrykk av at det finnes et tydelig sett med kjennetegn du bare kan krysse av. I virkeligheten er det langt mer komplisert. «Sosiopat» er ikke en offisiell medisinsk diagnose, men brukes ofte i dagligtale om personer som kan ha antisosial personlighetsforstyrrelse, på engelsk Antisocial Personality Disorder, forkortet ASPD.
Det er viktig å understreke at man ikke kan fastslå en slik tilstand ved å lese en artikkel eller observere noen i hverdagen. Likevel finnes det beskrivelser av atferdsmønstre som fagmiljøer ofte knytter til antisosiale trekk. Hvis du kjenner deg igjen i mye av dette hos noen i livet ditt, kan det være nyttig som et utgangspunkt for refleksjon, og i noen situasjoner for å vurdere egen trygghet og behov for støtte.
Et mønster av lite hensyn til regler og konsekvenser
Et gjennomgående trekk som ofte omtales i faglitteraturen, er at personer med sterke antisosiale trekk i større grad enn andre ignorerer regler og normer. Det handler ikke bare om å mislike autoriteter eller være skeptisk til «systemet», noe mange kan kjenne seg igjen i, men om en mer konsekvent tendens til å utfordre grenser selv når konsekvensene er alvorlige.
For noen kan dette vise seg som små lovbrudd, risikofylt atferd eller en holdning om at regler ikke gjelder dem. I andre tilfeller kan det dreie seg om mer alvorlige handlinger, særlig dersom personen ofte reagerer aggressivt eller tar raske beslutninger uten å vurdere hvordan det påvirker andre.
Impulsivitet og svak respons på frykt
Flere eksperter trekker frem at impulskontroll kan være et problem. Det betyr at personen kan handle raskt, ta sjanser, og undervurdere risiko. Samtidig beskrives det i enkelte studier at personer med antisosiale trekk kan ha en annerledes eller forsinket reaksjon på frykt, noe som kan bidra til at de oppfører seg mer uredd, og derfor også mer uforsiktig.
I praksis kan dette merkes som en person som stadig bryter avtaler, tar drastiske valg på kort varsel, eller setter seg selv og andre i situasjoner som virker unødvendig farlige.
Sjarm og «relaterbarhet» som virkemiddel
En annen beskrivelse som ofte går igjen, er at noen kan virke overraskende sjarmerende og overbevisende, spesielt i starten av et forhold eller når de ønsker å få tillit. Det kan være en sjarm som føles intenst personlig, nesten som om personen speiler deg og forstår deg bedre enn andre.
Eksperter peker på at dette noen ganger kan være en strategi for å få kontroll eller innflytelse, snarere enn et uttrykk for ekte nærhet. Dette betyr ikke at alle som er karismatiske eller sosialt flinke har antisosiale trekk, men at sjarm i seg selv ikke alltid er et tegn på trygghet eller gode intensjoner.
Vansker med å beklage eller ta ansvar
Mange opplever at personer med sterke antisosiale trekk sjelden ber om unnskyldning på en oppriktig måte. De kan avfeie ansvar, skylde på andre, eller snu situasjonen slik at du føler deg urimelig for å ha reagert. Selv når de objektivt sett har gjort noe som sårer andre, kan det virke som om de ikke ser poenget med å gjøre opp. Det skriver ladbible.
Fagfolk beskriver dette som en mangel på genuin anger eller empati, eller som en motstand mot å innrømme feil fordi det kan oppleves som et tap av kontroll.
Overfladiske relasjoner og ustabile bånd
Det finnes også beskrivelser av at personer med antisosiale trekk kan ha problemer med å bygge dype, stabile relasjoner. Utad kan de virke sosiale og populære, men nærere relasjoner kan ofte bli preget av konflikter, brudd, eller en følelse av at kontakten er mer overflatisk enn den ser ut.
Noen eksperter forklarer at slike personer kan etterligne kjærlighet og omsorg, men at det kan mangle emosjonell dybde. For den som står nær, kan det føles som om du aldri helt når inn til personen, eller som om nærheten varierer avhengig av hva personen ønsker å oppnå.
Et sterkt behov for kontroll
Kontrollbehov trekkes også frem som et mulig tegn. Det kan vise seg gjennom at personen vil styre hvem du møter, hvordan du bruker tiden din, eller hvilke valg du tar. Dette kan kombineres med trusler, indirekte straff eller stillhet når personen ikke får viljen sin. Slike mønstre omtales ofte som emosjonelt belastende og kan over tid påvirke selvfølelse, trygghet og dømmekraft hos den som utsettes for det.
Eksperter understreker at sjarm og selvsikkerhet kan gjøre det vanskelig å se hva som skjer mens man står i det. Det er ofte først etterpå man skjønner hvor mye man har tilpasset seg.
Manipulasjon, løgn og fordreid virkelighet
Løgn og manipulasjon nevnes ofte som et av de tydeligere trekkene. Det kan handle om å endre historien etterpå, vri på samtaler, eller få deg til å tvile på egne minner og opplevelser. Denne typen manipulasjon kan gjøre at du etter hvert blir usikker på hva som faktisk skjedde, og om du overreagerer.
Noen fagfolk omtaler også at det å leve med en kontrollerende eller manipulerende partner kan påvirke hvordan hjernen fungerer og hvordan man tar beslutninger, nettopp fordi man hele tiden må forholde seg til uforutsigbarhet, stress og emosjonelt press. Det kan gjøre det svært vanskelig å bryte ut, selv når man vet at situasjonen er skadelig.
Hva du kan gjøre hvis du kjenner deg igjen
Det viktigste er å huske at denne typen trekk ikke er en diagnose du kan gi noen, og at mange av punktene kan finnes i mildere form hos mennesker uten en personlighetsforstyrrelse. Det som ofte skiller, er mønsteret over tid, graden av konsekvenser, og om atferden gjentatte ganger skader andre uten at personen viser reell vilje til endring.
Hvis du opplever at noen i livet ditt gjør deg utrygg, manipulerer deg eller kontrollerer deg, kan det være lurt å snakke med noen du stoler på, eller søke profesjonell hjelp for å få støtte og et klarere perspektiv. Og hvis det handler om et forhold der du føler deg fanget eller presset, er det helt legitimt å prioritere egen trygghet, også før du har alle svarene.
