Sofie Hansen
En farlig kurs er i ferd med å ta form.
Presset på Donald Trump øker etter at USAs president kunngjorde straffetoll mot Danmark og flere europeiske land som en del av striden om Grønland.
Avgjørelsen har sendt sjokkbølger gjennom både Washington og Europa, og har utløst et politisk og juridisk oppgjør som kan ende med å sette tollplanene i sjakk.
Fra februar vil USA innføre straffetoll mot nære allierte.
Skrittet kommer på et tidspunkt der Trump allerede møter økende motstand i sitt eget parti, samtidig som en avgjørende sak er på vei gjennom det amerikanske rettssystemet.
Flere faktorer kan vise seg å bli avgjørende for om straffetollene i det hele tatt blir en realitet.
Høyesterett kan bli en hindring
En sentral brikke i spillet er USAs høyesterett.
Trump har brukt en lov fra den kalde krigen for å innføre tollsatser ved å omgå Kongressen, ved å erklære en nasjonal økonomisk krise.
Men både det amerikanske handelsrepresentantkontoret og en ankedomstol har allerede slått fast at loven ikke gir presidenten rett til å innføre permanente straffetoller på egen hånd.
Det skriver TV 2.
Hvis Høyesterett velger å gå samme vei, vil det være et alvorlig slag for presidenten.
Førsteamanuensis ved Senter for amerikanske studier ved Syddansk Universitet, Niels Bjerre Poulsen, påpeker at rammene for presidentens makt er snevre.
«Det er et svært snevert mandat for når en amerikansk president kan utstede og fastsette tollsatser. I prinsippet har ikke presidenten den såkalte pengepungmakten.»
Selv om Trump taper saken, kan Det hvite hus forsøke å finne andre juridiske veier, blant annet ved å vise til nasjonal sikkerhet.
Politisk motstand på flere fronter
Motstanden kommer ikke bare fra domstolene.
I Kongressen jobber demokratene med et lovforslag for å redusere tollsatsene, mens også republikanske stemmer har hevet øyenbrynene.
Den republikanske kongressrepresentanten Don Bacon har åpent kritisert Trumps linje og kalt truslene mot NATO-allierte skammelige.
Samtidig står Europa mer samlet enn på lenge.
Flere EU-land har erklært sin støtte til Danmark, og det snakkes åpent om å ta i bruk EUs anti-tvangsinstrument, kjent som «handelsbazookaen».
Et slikt grep kan ramme amerikanske selskaper hardt og eskalere konflikten til en fullverdig handelskrig.
Europa er klar til å svare
EUs mottiltak kan blant annet omfatte å utelukke amerikanske selskaper fra offentlige anbud, innføre investeringsrestriksjoner og begrense eksport. Instrumentet har aldri blitt brukt før, men signalet er tydelig.
Europa er klar til å svare dersom Trump holder fast ved kursen sin.
Alt tyder derfor på at de kommende ukene blir avgjørende. Med domstoler, politisk press og europeisk samhold kan Trumps straffetoll mot Grønland og Europa ende med å bli stoppet før de i det hele tatt trer i kraft.
