Syver Stave-SynnesEt nytt prisanslag kan få betydning for årets lønnsoppgjør. Nå peker eksperter på krigen i Midtøsten som en viktig årsak.
Prisene stiger mer enn ventet – og nå kan konflikten i Midtøsten også påvirke hvor mye du får i lønnsøkning i år.
Et nytt anslag fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) viser at prisveksten i Norge trolig vil ende på 3,2 prosent i 2026.
Det er høyere enn prognosen på 3 prosent som ble lagt fram for bare en måned siden.
Økte energipriser og store bevegelser i valutakursene etter krigsutbruddet i Midtøsten trekkes fram som viktige årsaker til oppjusteringen.
Samtidig betyr tallet mye for årets lønnsoppgjør.
Rom for et skikkelig lønnsløft
Hvis lønningene skal gi bedre kjøpekraft, må de øke mer enn prisene. Det er nettopp dette LO går inn i forhandlingene med som hovedkrav.
«LOs medlemmer skal ha sin rettmessige del av verdiene de skaper. Det er fortsatt rom for et skikkelig lønnsløft», sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad til LO-Aktuelt.
Han peker på at norsk industri fortsatt går godt, og mener det finnes økonomisk rom for økte lønninger.
«Vi skal forhandle fram et oppgjør som konkurranseutsatt industri har rygg til å bære, samtidig som kjøpekrafta skal øke», sier han.
Dette tallet styrer lønna
Når Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO møtes til forhandlinger i industrien, bestemmes et avgjørende tall for resten av arbeidslivet.
Dette kalles «ramma».
Ramma er et anslag på hvor mye lønningene i snitt vil øke i industrien – også kjent som frontfaget.
Resultatet derfra blir som regel retningsgivende for lønnsoppgjørene i resten av norsk arbeidsliv.
I praksis betyr det at millioner av arbeidstakere indirekte påvirkes av hva industrien blir enige om.
Så mye kan lønna øke
En gjennomsnittlig industriarbeider tjente 637.700 kroner i 2025. Hvis årets ramme havner på ulike nivåer, kan lønnsøkningen se slik ut:
- 3,5 prosent: 13.391 kroner mer i året
- 4,0 prosent: 16.580 kroner mer i året
- 4,5 prosent: 19.768 kroner mer i året
- 5,0 prosent: 22.957 kroner mer i året
Med en prisvekst på 3,2 prosent vil for eksempel 4,2 prosent lønnsvekst gi omtrent 1 prosent reallønnsvekst.
Ikke alt går til lønn
Selv om ramma øker, betyr ikke det nødvendigvis at hele beløpet havner direkte på lønnsslippen.
Andre ordninger kan også ta en del av potten.
Økt pensjonssparing eller andre forbedrede goder kan for eksempel spise av ramma, slik at det blir mindre igjen til rene lønnstillegg.
Slik regnes lønnsveksten ut
Ramma består av tre hoveddeler:
Overheng: Lønnstillegg fra i fjor som fortsatt påvirker årets lønnsnivå. For 2026 er dette beregnet til 1,4 prosent.
Glidning: Lønnsøkning som skjer lokalt gjennom tillegg, ansiennitetsopprykk, bonus eller vakttillegg. De siste årene har dette i snitt vært 1,6 prosent.
Tarifftillegg: Det sentrale lønnstillegget som partene forhandler fram i årets oppgjør.
For en gjennomsnittlig industriarbeider tilsvarer dette omtrent 8.928 kroner i overheng og 10.203 kroner i lønnsglidning.
Resten avgjøres i årets forhandlinger.
Og med økende prispress i bakgrunnen kan årets lønnsoppgjør bli ekstra viktig for hvor mye du faktisk får igjen i lommeboka.
Kilder: frifagbevegelse.no
