Sofie Hansen
Pris-smell: Så mye mindre får du i lønnsvekst.
Nye anslag fra regjeringen viser at prisveksten i år blir høyere enn tidligere antatt. I det reviderte nasjonalbudsjettet anslås det nå en økning på 3,5 prosent.
Det er høyere enn forutsetningen i årets lønnsoppgjør, og betyr i praksis at du sitter igjen med mindre av lønnsveksten enn først håpet.
Det skriver FriFagbevegelse
Mindre igjen i lommeboka
I frontfagsoppgjøret ble det lagt til grunn en prisvekst på 3,2 prosent. Med en avtalt lønnsvekst på 4,4 prosent skulle det gi god reallønnsvekst.
Men med det nye anslaget blir fasiten en annen.
For en person med 600.000 kroner i årslønn betyr det:
• Tidligere beregning: 7200 kroner mer i kjøpekraft
• Ny beregning: 5400 kroner mer
Forskjellen er 1800 kroner mindre å rutte med.
– En god reallønnsvekst
Da lønnsoppgjøret ble landet i vår, var tonen optimistisk.
«Dette blir en god reallønnsvekst til medlemmene,» sa Fellesforbundet-leder Christian Justnes.
Med oppjusterte pristall ser bildet nå mindre lyst ut.
Hva ligger bak økningen?
Ifølge regjeringen skyldes den høyere prisveksten blant annet uro internasjonalt, spesielt Iran-krigen og blokkeringen av Hormuzstredet.
Dette påvirker en rekke varer og tjenester, som energi, drivstoff og mat. Når kostnadene øker på råvarer som olje, gass og aluminium, får det ringvirkninger i økonomien.
Kan lønnsveksten forsvinne?
Selv om lønningene øker med 4,4 prosent, er spørsmålet hvor mye som faktisk blir igjen dersom prisene fortsetter opp.
«Det er et godt stykke fra den ventede prisveksten til lønnsveksten på 4,4 prosent. Men i de verste fall-scenarioene som vi har diskutert, kan vi havne i en sånn situasjon,» sier DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland.
