Syver Stave-SynnesFlere enn før kjenner på uro og ubehag i naturen – og forskere mener problemet er voksende. Nå advares det om konsekvensene av den nye «biofobien».
Mørke skoger, insekter og ville dyr får stadig flere til å holde seg unna naturen.
Forskere advarer nå om at fenomenet er voksende – og det har fått et eget navn: biofobi.
Biofobi beskriver en sterk motvilje eller frykt for natur, dyr og det å oppholde seg utendørs. Ifølge forskere ved Lunds universitet blir problemet stadig vanligere etter hvert som flere mennesker vokser opp i byer og får mindre kontakt med naturen.
«Biofobi kan få alvorlige konsekvenser for samfunnet på lang sikt», sier forsker Johan Kjellberg Jensen.
Flere føler seg fremmede i naturen
Selv om mange fortsatt ser på seg selv som naturelskere, viser forskning at flere føler ubehag ved tanken på å være alene i skogen eller tett på dyr og insekter.
Forskerne peker særlig på urbanisering som en viktig årsak.
Barn som vokser opp uten mye kontakt med natur, eller med foreldre som selv er skeptiske til skog og friluftsliv, utvikler ofte et mer anstrengt forhold til naturen som voksne.
«Urbanisering kan føre til at barn lærer å tenke at naturen er farlig», sier Johan Kjellberg Jensen.
Naturen kan gi bedre helse
Samtidig viser forskning at naturen er viktig for både fysisk og psykisk helse.
Tid utendørs kan redusere stress, styrke immunforsvaret og forbedre konsentrasjon og skoleprestasjoner.
Likevel velger stadig flere bort skog og friluftsliv.
Petra Werner fra Stockholm kjenner seg igjen i beskrivelsen av biofobi.
«Naturen er fin på avstand, men jeg liker ikke å være midt i den. Jeg blir urolig i skogen og vil helst ikke ha dyr tett på meg», sier hun.
Frykten er ikke alltid irrasjonell
Forskerne understreker at noe frykt for naturen er naturlig.
Flått, slanger eller store rovdyr kan være reelle farer, men mange er langt mer redde enn det situasjonen egentlig tilsier.
Samtidig mener forskerne at medieoppslag om farlige dyr og klimaendringer kan forsterke frykten ytterligere.
Kan påvirke miljøarbeidet
Ifølge forskerne handler problemet om mer enn bare personlig ubehag.
Dersom flere føler seg frakoblet naturen, kan det også svekke interessen for klima, miljøvern og biologisk mangfold.
«Vi trenger å bli minnet på at natur finnes overalt rundt oss, også i byene», sier Johan Kjellberg Jensen.
Han mener selv små ting, som fugler i gatene eller planter mellom brosteinene, kan bidra til å styrke kontakten med naturen igjen.
Kilde: hemtrevligt
