Martine SkipperNye utgravinger avslører en helt unik vikinglandsby som har ligget urørt i over tusen år. Både stjålne kirkeskatter og ferske DNA-analyser kobler funnet direkte til utvandrere fra Rogaland.
Det har lenge vært kjent at båndene mellom Norge og Irland strekker seg langt tilbake i tid. Nye arkeologiske oppdagelser kaster nå et enda tydeligere lys over hvordan dette forholdet faktisk startet.
Det er i en fersk pressemelding fra Universitetet i Stavanger (UiS) at de oppsiktsvekkende detaljene om den historiske oppdagelsen legges frem. Et ekspertteam av norske og irske arkeologer samarbeider akkurat nå om en utgraving i Woodstown i Sør-Irland.
Funnene som beskrives fra UiS, avslører at de har støtt på en historisk gullgruve som gir forskerne et helt unikt innblikk i vår felles vikingfortid.
En uberørt vikingby frosset i tid
Det som gjør nettopp Woodstown så eksepsjonelt, er at stedet aldri utviklet seg til en moderne by slik som Dublin eller Waterford gjorde. Bosetningen ble i stedet forlatt og nærmest «fossilert» under jorda, noe som betyr at forskerne nå kan avdekke en helt intakt vikinglandsby.
Museumsdirektør og professor i arkeologi ved Arkeologisk museum (UiS), Kristin Armstrong-Oma, forklarer i meldingen at de blant annet har funnet restene av det som ser ut til å være et enormt langhus eller en storhall.
Hvis de siste detaljene bekreftes, står de overfor den største vikingbosetningen som noen gang er identifisert i Irland.
Avslørt av stjålne skatter og norske gener
Utgravingen, som finansieres av Royal Irish Academy og gjøres i samarbeid med irske kulturarvorganisasjoner, bekrefter at det var norrøne vikinger som etablerte plassen. Tidligere har man funnet graven til en ekte vikingkriger med sverd her, og nå viser nye DNA-analyser at det finnes ekte norske gener i både kvinne- og mannsgraver på stedet.
I tillegg har arkeologene funnet et spesielt metallbeslag fra et kors eller et relikvieskrin. Armstrong-Oma påpeker at dette er en typisk plyndringsgjenstand som kobler Woodstown direkte til Rogaland, og viser at denne basen fungerte som et viktig mellomledd mellom Norge og Irland.
Hektisk industriliv og gryter fra Norge
Men vikingene satt ikke bare og voktet på tyvegodset sitt; Woodstown var nemlig et høyst levende senter for næringsliv og industri. Førsteamanuensis og arkeolog Håkon Reiersen forteller i pressemeldingen at de har funnet vektlodd for sølv, smeltedigler og slagg som beviser at det foregikk tungt metallhåndverk på stedet.
Det mest oppsiktsvekkende for de irske forskerne var likevel funnet av biter fra en gryte laget av norsk kleberstein. Dette er et materiale de irske arkeologene aldri hadde sett på en utgraving før, og det må ha blitt fraktet over havet på vikingskipene direkte fra Norge.
Historien som endret historien
Sagaene har lenge fortalt at utvandrere fra Rogaland sto i spissen da Island og Grønland ble kolonisert, og de nye funnene underbygger at rogalendingene også spilte en massiv rolle i oppbyggingen av de irske byene. Fra midten av 800-tallet endret skandinavene seg fra å være sesongbaserte røvere til å bli fastboende som skapte nye samfunn i utlandet.
Selv om vikingene i Woodstown holdt hardt på sin skandinaviske identitet, tilpasset de seg sine nye naboer og skapte en unik smeltedigel av tradisjoner. Denne glemte storbyen under jorda minner oss om en tid (ca. 790–1050 e.Kr.) da nordmenn reiste ut og forandret verden for alltid – samtidig som de brakte nye ideer med seg hjem for å endre Norge.
