Sofie Hansen
Kredittkortbruken nådde ny rekord i sommer.
Årets fotball-VM har satt dype spor i nordmenns lommebøker. Reiser for å følge landslaget i USA, turer på puben og utstrakte kvelder foran storskjermen har sendt kortbruken i været. Likevel er det ingenting som tyder på at folk har mistet styringen på privatøkonomien.
Selv om den renterelaterte forbruksgjelden løftet seg med 400 millioner til 137,6 milliarder kroner i juli, skyldes dette utelukkende ordinære forbrukslån. Den forfalte kredittkortgjelden ligger fast.
«Tallene viser at vekst i forbrukslånsgjelden er årsaken til økningen i den rentebærende forbruksgjelden. Det er likevel verd å merke seg at den forfalte kredittkortgjelden er stabil. Det betyr at folk flest betaler kredittkortfakturaene i tide,» sier Årrestad.
Det skriver Sol
Eksplosjon i ikke-forfalt kortbruk
Den største endringen finner vi i handlemønsteret på kredittkort og «kjøp nå, betal senere»-tjenester som ennå ikke har forfalt til betaling. Her ble det satt ny toppnotering for andre måned på rad. I juli alene vokste denne posten med en halv milliard kroner, opp til rekordhøye 38,4 milliarder.
Mesterskapet trekkes frem som den utløsende faktoren for toppnoteringen.
«Økning er vanlig i feriemåneden juli, og det er grunn til å tro at fotball-VM bidro til å løfte kredittkortbruken til nye høyder. Nasjonale arrangementer med servering og feiring, samt forlenget opphold for dem som fulgte Norge i USA, er sannsynligvis medvirkende årsakers til den kraftige økningen de to siste månedene,» sier Årrestad.
han føyer til:
«Vanligvis øker forbruksgjelden i feriemåneden juli, og 2026 er ikke noe unntak. I tillegg til normalt ferieforbruk har «rusen» fra fotball-VM medvirket til ny rekordmåling for ikke-forfalt kredittkortgjeld både i juni og juli. Samlet sett er likevel sommerens vekst i den samlede forbruksgjelden på samme nivå som i fjor,» sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret.
Stabil totalutvikling
Ser man på den totale usikrede gjelden i Norge, steg denne med 0,5 prosent (900 millioner kroner) i løpet av juli og passerte 176 milliarder. Sammenlignet med samme periode i fjor utgjør det en vekst på 1,2 prosent (2 milliarder kroner).
Siden denne stigningen følger nøyaktig samme mønster som tidligere år, konkluderer Gjeldsregisteret med at gjeldsveksten samlet sett forblir moderat og kontrollert.
