Martine Skipper
Nå snur været, og de fleste tyr til det samme gamle klesrådet. Problemet er bare at du kaster bort all varmen din om du gjør denne tabben.
Når dagene blir kortere og det begynner å gå mot høst og frisk vinterluft, finnes det enkelte råd som alltid trekkes fram fra dvalen.
Blant lag på lag med ull og kledelige vinterjakker er det særlig én gammel påstand som på nytt får skinne. Gjennom hele oppveksten har mange fått høre at opp mot 90 prosent av varmetapet skjer via hodet, og at lua derfor må på. Men ifølge NHI avviser forsker og fysiolog ved SINTEF, Øystein Wiggen, at hodet er spesielt utsatt for varmetap.
Varmen som produseres i kroppen transporteres nemlig jevnt rundt med blodet, og det vil uansett temperatur gå en stabil strøm med varmt blod til hodet.
Slik oppstod den seiglivede myten
Myten om det enorme varmetapet fra hodet stammer fra et eksperiment på 1950-tallet der militærpersonell ble utsatt for ekstrem kulde. Deltakerne var imidlertid pakket godt inn på hele kroppen unntatt på hodet, noe som naturligvis gjorde at nesten alt varmetapet skjedde derfra.
Hadde de i stedet hatt på seg varm lue, ansiktsmaske og shorts, ville varmetapet fra hodet vært minimalt og i stedet skjedd fra beina. Hvor man mister varme handler altså helt om hvordan man er kledd, og kler man seg i tykk dunjakke og trang tights, vil det store varmetapet skje fra beina – uten at man nødvendigvis kjenner det så godt, fordi beina har færre kuldesensorer enn overkroppen.
Løstsittende klær gir derimot et isolerende luftlag og plass til stilongs.
Unntakene som krever ekstra beskyttelse
Selv om varmetapet i utgangspunktet er jevnt fordelt, finnes det enkelte kroppsdeler som krever ekstra oppmerksomhet i kulda.
Ørene og hendene har for eksempel stor overflate i forhold til volum, noe som gjør ørene spesielt utsatte for hurtig nedkjøling og frostskader. I hendene og føttene setter kroppen i verk en forsvarsmekanisme kalt vasokonstriksjon, hvor blodårene trekker seg sammen for å redusere varmetapet og bevare kjernetemperaturen.
Dersom man er for dårlig kledd ellers på kroppen, vil denne mekanismen slå inn og gjøre fingrene iskalde selv om man har på seg tykke votter. Eksponert hud i sterk vind og kulde, eller direkte kontakt med kalde overflater som metall, gir dessuten stor risiko for frostskader på få sekunder.
Forskjeller på kroppsbygning og fett
Hvor raskt kulden biter har også mye å gjøre med kroppssammensetningen. Fett fungerer som god isolasjon mot kulde, og personer med mer fett på kroppen har bedre beskyttelse. Fordi dette gjør at selve huden blir kaldere, kan personer med mer fett ofte føle seg kalde på utsiden selv om de er gode og varme på innsiden.
I tillegg blir små personer og barn lettere kalde enn store voksne. Dette skyldes at mindre kropper har en relativt større overflate i forhold til sin egen kroppsmasse, og små barn må derfor passe på å ha på seg mer klær i kulda.
Kle deg lurt fra topp til tå
Det er på tide å avlaste luens rykte som kroppens eneste redning i vinterkulda. Selv om det alltid er smart å beskytte hodet og de utsatte ørene mot minusgradene, hjelper det lite dersom man glemmer resten av kroppen.
Ved å tenke helhetlig og kle seg varmt fra toppen av hodet helt ned til tærne, holdes kjernetemperaturen stabil slik at man slipper å fryse gjennom vinteren.
