Hva gjemmer seg egentlig bak erstatningsproduktene?
Havredrikk, peanøttsmør og veganske ostealternativer har blitt vanlige innslag i norske butikker. Men navnene kan være misvisende hvis du tror produktene ligner på originalene de sammenlignes med.
Ernæringsekspert Uwe Knop mener derfor det er lurt å se nærmere på ingredienslisten fremfor å stole blindt på navnet på pakken.
Derfor heter det ikke havremelk
Mange omtaler fortsatt produkter laget av havre, mandler eller soya som melk.
På emballasjen står det imidlertid som regel havredrikk, mandeldrikk eller soyadrikk.
Årsaken er at betegnelsen «melk» i EU i utgangspunktet er forbeholdt produkter fra dyr. Derfor kan plantebaserte alternativer normalt ikke markedsføres som melk.
Det finnes enkelte historiske unntak, blant annet kokosmelk.
Plantedrikkene lages typisk ved at råvaren bløtlegges, males og blandes med vann. Deretter filtreres massen, før produsentene kan tilsette blant annet olje, salt, vitaminer og mineraler. Det skriver chip.
Resultatet kan både smake og oppføre seg annerledes enn kumelk.
Næringsinnholdet kan være svært forskjellig
Selv om plantedrikker ofte brukes på samme måte som melk, betyr ikke det at næringsinnholdet er det samme.
En soyadrikk kan for eksempel ha en annen sammensetning enn en havredrikk, mens mandeldrikker igjen kan skille seg tydelig fra begge.
Noen produkter er beriket med blant annet kalsium og vitaminer, mens andre ikke er det.
Derfor kan det være lurt å sammenligne både ingredienslisten og næringsdeklarasjonen hvis du ønsker et alternativ som skal erstatte vanlig melk i kostholdet.
Peanøttsmør inneholder ikke smør
Navnet peanøttsmør kan også skape forvirring.
Produktet inneholder normalt ikke melkefett eller vanlig smør. Det består hovedsakelig av malte, ristede peanøtter.
Avhengig av merke kan det også være tilsatt salt, sukker eller vegetabilsk olje.
Her beskriver ordet «smør» først og fremst konsistensen.
Det samme gjelder kakaosmør, som er fett utvunnet fra kakaobønner, og sheasmør, som utvinnes fra frøene til sheatreet og ofte brukes i kosmetikk.
Ost er heller ikke alltid ost
Også i kjøledisken og på ferdigmat finnes produkter som ser ut og smelter omtrent som ost uten at de faktisk er tradisjonell ost.
Enkelte industrielle alternativer kan lages av blant annet vegetabilsk fett, stivelse og proteiner.
Veganske ostealternativer kan på sin side være basert på blant annet cashewnøtter eller soya.
Noen fermenteres på en måte som gir mer av den smaken og konsistensen mange forbinder med vanlig ost, men produksjonsmetoden og råvarene er fortsatt svært forskjellige.
Les ingredienslisten
Poenget er ikke nødvendigvis at plantebaserte alternativer er bedre eller dårligere enn originalene.
De er rett og slett forskjellige produkter.
Derfor er ingredienslisten ofte mer avslørende enn navnet på forsiden av pakken.
Vil du vite hva du faktisk kjøper, bør du derfor sjekke hva produktet inneholder, hvordan næringsinnholdet ser ut og om det passer til det du skal bruke det til.