EU strammer kraftig inn kravene til bildekk.
Akkurat nå leser andre
Fra 2030 kan en rekke dekkmodeller ikke lenger selges, men norske bilister trenger ikke kvitte seg med dekkene de allerede har.
Bildekk slipper hvert år ut store mengder små gummipartikler når de slites mot veien.
Nå skal nye EU-regler redusere utslippene.
Reglene er en del av Euro 7 og stiller strengere krav til hvor mye nye bildekk kan slites. Etter hvert betyr det at dekk som ikke klarer kravene, forsvinner fra markedet.
For norske bilister kommer endringene gradvis.
Rundt 8000 tonn hvert år
Bakgrunnen for de nye kravene er blant annet mengden mikroplast som kommer fra bildekk.
Statens vegvesen oppgir at bildekk står for rundt 8000 tonn mikroplast i Norge hvert år. De opplyser at bildekk er den største landbaserte kilden til mikroplast.
Miljødirektoratet anslår samtidig at dekkslitasje og veistøv til sammen står for rundt 40 prosent av de landbaserte mikroplastutslippene i Norge.
Det er altså enorme mengder som hvert år forsvinner fra dekkene og ender i omgivelsene.
«Det utgjør rundt to kilo per kjøretøy», sier Daniel Thorsell i Statens vegvesen til DinSide.
Elbiler kan slite dekk noe mer enn andre biler. En av årsakene er at batteriene gjør bilene tyngre.
EU ønsker derfor å stille krav til hvor mye materiale som kan slites av dekkene under bruk.
Dette skjer allerede i november
De nye reglene kommer i flere omganger.
Fra 29. november må nye biler som typegodkjennes, leveres med dekk som tilfredsstiller strengere krav til utslipp fra dekkslitasje.
Neste store endring kommer 1. juli 2028. Da må alle nye dekk gjennom en typegodkjenning som viser at de oppfyller kravene.
Fra 2030 blir eldre dekkmodeller som ikke tilfredsstiller kravene, forbudt å selge.
Det betyr likevel ikke at du må kaste dekkene du allerede har.
Gamle dekk kan fortsatt brukes til de er utslitt. Reglene gjelder nye dekk som skal ut på markedet.
Kan dekkene få dårligere grep?
De strengere kravene skaper samtidig et dilemma for dekkprodusentene.
En måte å få et dekk til å vare lenger på kan være å bruke hardere gummi. Men mykere gummi kan være viktig for å sikre godt veigrep.
Det reiser spørsmål om de nye miljøkravene kan påvirke sikkerheten.
Jarmo Sunnari, produktsjef i Nokian Tyres, mener bilistene ikke trenger å være særlig bekymret.
Dekkprodusentene må nemlig fortsatt tilfredsstille eksisterende krav til blant annet veigrep på våt vei, rullemotstand og støy.
De kan derfor ikke bare gjøre dekkene hardere dersom det fører til at andre lovpålagte egenskaper blir for dårlige.
Frykter forskjeller mellom dyre og billige dekk
Sunnari utelukker likevel ikke at en hardere gummiblanding kan gi dårligere grep på vått underlag.
Han tror de store dekkprodusentene heller vil bruke penger på å utvikle nye gummiblandinger, mønstre og konstruksjoner som både varer lenger og beholder sikkerheten.
For de billigste dekkene kan situasjonen bli annerledes.
Produsenter som først og fremst ønsker å holde kostnadene nede, kan ha mindre rom for kostbar utvikling.
Dermed kan forskjellen mellom dekkene bli viktig når de nye kravene trer i kraft.
Unntak for nordiske vinterdekk
For norske bilister finnes det også et viktig unntak.
Dekk som er klassifisert for isgrep omfattes ikke av det nye kravet til slitasje.
Det betyr at nordiske vinterdekk fortsatt kan lages med hovedvekt på egenskaper som gir godt grep på is og under krevende vinterforhold.
Vinterdekk beregnet på blant annet Sentral-Europa må derimot oppfylle de nye kravene til dekkslitasje.
For norske bileiere er det derfor ingen grunn til å løpe ut og kjøpe nye dekk nå. Dekkene du allerede har kan brukes som normalt, men i årene framover vil utvalget av nye dekk gradvis måtte tilpasses de strengere EU-kravene.