Martine Skipper
Bak lukkede dører på Slottet delte prinsesse Astrid hverdagen sin med noen helt spesielle livskamerater.
Fredag 11. september sovnet prinsesse Astrid, fru Ferner, inn – kun to dager etter gravferden til sin bror, kong Harald. Da hun sovnet inn 94 år gammel, etterlot hun seg et spor av varme, lojalitet og en uvanlig kjærlighetserklæring som rører en hel nasjon.
Medier som VG og TV 2 løfter i disse dager frem prinsessen som en urokkelig førstedame og en markant skikkelse i Kongehuset, men også som en kvinne med et ekstraordinært varmt hjerte for de som trengte det mest – både på to og fire bein.
En trofast støttespiller og Norges førstedame
Prinsesse Astrid ble født 12. februar 1932 på Solbakken ved Skøyen i Oslo som det andre barnet til kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. Hun vokste opp med sin eldre søster, prinsesse Ragnhild, og sin yngre bror, kong Harald.
Da moren gikk bort i 1954, måtte den kun 22 år gamle prinsessen brått tre inn i krevende oppgaver som Norges førstedame – en rolle hun fylte med urokkelig pliktfølelse i 14 år helt frem til 1968.
TV 2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen omtaler henne som kongehusets leksikon og en «grenseløst lojal» støttespiller for sin bror. I 1961 giftet hun seg med Johan Martin Ferner, og sammen fikk de fem barn.
Utover sine kongelige plikter brant hun sterkt for veldedighet, der særlig saken for barn med lese- og skrivevansker (Dysleksi Norge) sto hennes hjerte nært.
Livslang kjærlighet til de firbeinte
Kjærligheten til hunder var en rød tråd gjennom hele prinsessens 94 år lange liv. Det hele startet med hennes første hund Vimsa da hun var to år, og siden var et portrett av prinsessen uten en hund på fanget en ren sjeldenhet.
I stedet for å kjøpe rasehunder valgte prinsessen bevisst å hente sine livskamerater fra omplasseringshjem for å gi dem et bedre liv enn det de kom fra. Dette var tilfellet med hunden Tarzan, og senest med den trofaste chihuahua-miksen Wilma.
Som VG omtaler, ble den 11 år gamle Wilma hentet fra Solplassen omplassering- og hvilehjem i Ås – Norges eneste hundegamlehjem. Bak adopteringen lå en rørende historie: Wilma kom fra en eldre kvinne med uhelbredelig kreft som var dypt bekymret for hundens fremtid. Prinsessens personlige engasjement og omtanke gjorde at kvinnen fikk ro i hjerte før hun gikk bort, i visshet om at Wilma var kommet i de tryggeste prinsessehender.
Klikk for å vise eksternt innhold fra instagram,
- Du kan alltid aktivere og deaktivere tredjepartsinnhold.
Du godtar å vise eksternt tredjepartsinnhold. Personopplysninger kan bli sendt til leverandøren av innholdet og andre tredjepartstjenester.
For prinsessen, særlig etter at hun ble avhengig av rullestol, betydde de firbeinte alt: «I stedet for en skakk verden, fikk jeg en hel verden da hun kom til meg», uttalte hun til NRK om Wilma.
Et varig spor i folks hjerter
Prinsesse Astrid etterlater seg et tomrom, både på Slottet og i de tusen hjem. Hun var ikke bare en trofast støttespiller for sin familie og sentral skikkelse i Kongehuset gjennom skiftende tider.
Hun var også den folkelige prinsessen som turte å vise ren, uforstilt kjærlighet til de mest sårbare blant oss. Enten hun kjempet for barn med lese- og skrivevansker eller åpnet hjemmet sitt for omplasseringshunder som trengte en ny sjanse, etterlater prinsesse Astrid, fru Ferner, seg en arv preget av varme, humør og dyp menneskelighet som vil bli husket i generasjoner.
