Martine Skipper
Bak vekkerklokkens nådeløse ringing skjuler det seg en dramatisk forskjell på hvem av oss som egentlig lykkes og lever lengst.
Hver kveld legger folk seg til ulike tider, styrt av en indre biologisk klokke vi i liten grad kan kontrollere. Mens noen våkner utvilte om morgenen, kjemper andre en daglig kamp mot alarmen.
I en sak nylig publisert hos Klikk blir det rettet søkelys mot hvordan biologien vår kolliderer med samfunnets stramme tidsplaner. Det er genene våre som avgjør om vi våkner sprell levende om morgenen eller om natten, men samfunnet er skreddersydd for morgenfuglene.
For natteravnene betyr dette en konstant og utmattende kamp for å få nok restitusjon.
En urettferdig kamp for natteravnene
«Det finnes omtrent like mange A- og B-mennesker i verden, og det er genene som avgjør om man er det ene eller det andre», konstaterer den danske søvneksperten Mikael Rasmussen fra Center for Stress og Trivsel.
Fordi verden er innrettet for A-menneskene, krever det betydelig mer disiplin for B-mennesker å få den søvnen som trengs for å prestere og leve et godt liv. Konsekvensene av denne ubalansen er slående: Undersøkelser fra Rockwool Fondens Forskningsenhed viser at A-mennesker i gjennomsnitt tjener sju prosent mer enn B-mennesker, mens B-mennesker derimot lever 10 prosent kortere.
Camilla Kring, forfatter av boken «Jeg er B-menneske» og grunnlegger av organisasjonen «B-Society», beskriver tilstanden som en form for «sosial jetlag» – altså forskjellen på når du selv ville stått opp og når vekkerklokken tvinger deg opp.
Dette søvnunderskuddet øker appetitten og bidrar til fedmeepidemien, mens Rasmussen utdyper at manglende søvn fører til økt fare for depresjon, svekket immunforsvar og fall i kognitiv prestasjonsevne.
Sannheten om timene i sengen
Selv om døgnrytmen endrer seg i puberteten, vender man som 23-åring tilbake til den preferansen man er født med. For et B-menneske vil det å stå opp tidlig alltid føles som en kamp, og man vil oppleve å være groggy den første tiden etter oppvåkning.
Rasmussen peker på at vi står midt i en enorm søvnepidemi der vi har vent oss til å sove for lite. Likevel tror mange feilaktig at de klarer seg på seks timers søvn, men undersøkelser viser at det bare er svært få som presterer like godt med det.
De fleste trenger mellom 7 og 9 timer, der 7,5 timer er det optimale da vi sover i sykluser på halvannen time. Siden det tar litt tid å sovne, bør man sikte på å ligge i sengen i åtte timer.
Bare det å sove én time mer enn vanlig vil gi store gevinster for den emosjonelle reguleringen, trivselen, de sosiale ferdighetene, hukommelsen og beslutningsevnen.
Veien ut av den usunne sirkelen
Å endre etablerte vaner skjer imidlertid ikke over natten, for hjernen vil ikke hjelpe deg når kvelden kommer og du egentlig bør legge deg.
Eksperimenter gjort med videregående klasser har vist at selv om elevene merket en klar positiv effekt av å slå av mobilen en time før leggetid og ligge åtte timer i sengen, gikk de etterpå tilbake til de gamle vanene sine.
Våre kulturelle, biologiske og sosiale preferanser er så sterke at vi faller tilbake i samme spor dersom vi ikke utviser sterk disiplin.
Slik tar du styringen over din egen nattesøvn
For å lykkes med en varig endring understreker Mikael Rasmussen at man er nødt til å ta konkrete, praktiske forholdsregler. Hans beste råd er å utarbeide en klar plan og skrive ned nøyaktig hva du har tenkt å gjøre.
Det hjelper også å sette en alarm eller inngå en forpliktende avtale med ektefellen din. Fremfor alt må du ha tålmodighet og huske på at det å snu søvnmønsteret er en omstendelig prosess som vil ta mange uker.
