Amandus Molland Karlson
KI kan svare overbevisende på nesten hva som helst. Men et svar som høres sikkert ut, trenger ikke være riktig.
En ekspert mener ett spørsmål kan gjøre det enklere å vite når du bør være skeptisk.
Ikke bare spør om svaret er riktig
Stadig flere møter KI uten engang å åpne ChatGPT eller en annen chatbot.
Google og andre søkemotorer kan nå vise KI-genererte svar direkte når du søker.
Det gjør det viktigere å vite hvordan slike svar bør vurderes.
Leo S. Lo, universitetsbibliotekar og dekan ved University of Virginia, mener det ikke holder å spørre om et KI-svar er riktig eller galt.
I en artikkel publisert av Popular Science trekker han fram fire forskjellige typer KI-svar.
Forskjellen mellom dem kan avgjøre hvordan du bør kontrollere informasjonen.
1. Faktasvar
Den første typen er den enkleste.
Spør du når en historisk hendelse fant sted eller hva det kjemiske symbolet for gull er, finnes det normalt et konkret svar som kan kontrolleres.
Her er rådet enkelt: Sjekk svaret mot en troverdig kilde.
Dersom KI-verktøyet viser til en kilde, bør du åpne den og kontrollere om kilden faktisk støtter påstanden.
En kildehenvisning er ikke i seg selv et bevis på at KI-svaret er riktig.
2. Svar som krever tolkning
Andre spørsmål har ikke ett fasitsvar.
«Hvor mye skjermtid er for mye for en tenåring?» er et eksempel Lo trekker fram.
Et KI-verktøy kan finne forskning og fakta, men må samtidig velge hvilke opplysninger som skal vektlegges.
Da bør du ikke bare kontrollere tallene.
Du bør også spørre hva KI-en har utelatt, hvilke kilder den har lagt mest vekt på og om den samme forskningen kan tolkes på en annen måte.
Lo foreslår blant annet å utfordre KI-verktøyet til å finne de sterkeste bevisene for en annen konklusjon.
3. Tekster KI lager for deg
Den tredje typen er annerledes.
Ber du KI skrive en jobbsøknad, tale, tekst eller undervisningsplan, finnes det ikke nødvendigvis ett riktig resultat.
Her handler kvaliteten i større grad om hvem teksten er laget for og hva den skal brukes til.
En jobbsøknad kan for eksempel være grammatisk perfekt, men samtidig høres unaturlig ut eller ikke passe personen som skal sende den.
Da er ikke faktasjekking alene nok.
Du må selv vurdere om resultatet faktisk passer formålet, målgruppen og stemmen din.
4. Når KI forteller deg hva du bør gjøre
Den siste kategorien krever ekstra oppmerksomhet.
Det gjelder spørsmål som:
«Bør jeg kjøpe denne boligen?»
«Bør jeg ta denne medisinen?»
«Hva bør jeg investere i?»
Slike spørsmål kombinerer fakta med vurderinger av risiko, mål og personlige forhold.
Et råd kan derfor være fornuftig for én person og dårlig for en annen.
Før du følger rådet, bør du spørre hvilken informasjon KI-verktøyet mangler om situasjonen din.
Jo større konsekvenser avgjørelsen kan få, desto viktigere er det å kontrollere informasjonen og vurdere om en fagperson bør involveres.
Ett spørsmål kan hjelpe
Problemet er at de forskjellige typene svar ofte presenteres på nesten samme måte.
KI kan skrive et enkelt faktasvar og et komplisert råd med den samme sikre og overbevisende tonen.
Det kan gjøre det vanskelig å oppdage forskjellen.
Derfor mener Lo at du bør stille deg ett spørsmål før du vurderer om svaret er riktig:
Hva slags svar har KI egentlig gitt meg?
Er det et faktum, en tolkning, noe KI har laget, eller et råd om hva du bør gjøre?
Når du vet det, blir det også lettere å avgjøre hvor grundig svaret bør kontrolleres.
