Kathrine Frich
Professoren hevder at denne bombingen ikke var en isolert hendelse.
Når verdensledere samles i FN, forventer verden en visjon om fred.
Men en nylig tale tok en mørk vending, og blandet skryt av militær makt med en forferdelig oversjøisk tragedie.
Nå krever juridiske eksperter enestående konsekvenser.
Krav om ansvarlighet
President Donald Trump talte nylig til FNs generalforsamling. Ifølge LA.LV fortalte han tjenestemenn at han hadde til hensikt å ødelegge Iran, og skrøt åpent av amerikansk militærmakt.
Trump uttalte: «Jeg har brukt makt for å gjøre Amerika til det største landet i verden.» Han fulgte opp med et enda eldre utsagn: «Seierherren tar byttet.»
Disse ordene alarmerte Bennett L. Gershman. Jusprofessoren ved Pace University sier retorikken samsvarer med en brutal virkelighet på bakken.
Gershman ber nå Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om å tiltale Trump for krigsforbrytelser. For å underbygge sitt alvorlige krav, peker han direkte på et ødeleggende nytt dokument nylig publisert av FNs menneskerettighetsråd.
Skoleangrepet
FN-rapporten undersøker en forferdelig hendelse fra 28. februar. Amerikanske styrker skal ha bombet en jenteskole i den søriranske byen Minab.
Angrepet krevde 157 liv. Ifølge funnene var ofrene 123 barn i alderen 13 år eller yngre.
I tillegg til elevene drepte eksplosjonen 26 kvinnelige lærere og en lokal apotekansatt. Syv foreldre og en skolebussjåfør mistet også livet.
Overlevende forklarte at campus ble truffet to ganger i rask rekkefølge. Etter at den første bomben traff første etasje, skyndte lærerne barna opp til et bønnerom. En andre bombe traff deretter øvre nivå.
Ingen steder å gjemme seg
Etterforskere kom raskt til en dyster konklusjon om tragedien. De utelukket en utilsiktet treff fullstendig, og uttalte at skolen var det klare og tilsiktede målet.
Det offisielle FN-dokumentet inkluderte hjerteskjærende visuelle bevis. Mens eldre bilder viste fargerike veggmalerier og lekeplasser, avslørte opptak fra etterkant brennende ruiner og spredte lærebøker.
Amerikanske tjenestemenn har fullstendig nektet å ta ansvar for bombingen. Trump antydet i stedet at Teheran kunne være å klandre.
Denne nektelsen om å akseptere skyld er nettopp grunnen til at Gershman ønsker at ICC skal gripe inn umiddelbart. Professoren hevder at denne bombingen ikke var en isolert hendelse.
Et juridisk oppgjør
Gershman peker på en rekke andre aggressive militære handlinger. Han fremhever spesifikt dødelige amerikanske angrep på båter i Karibia og en nylig militær invasjon av Venezuela.
Disse hendelsene fikk FNs generalsekretær António Guterres til å stille spørsmål ved fremtiden for globalt diplomati.
Guterres spurte: «Spørsmålet er i bunn og grunn dette: vil vi handle slik at makt styres av lov eller av makt? Samarbeid eller tvang?»
Den internasjonale domstolen i Haag har allerede tiltalt 74 personer for krigsforbrytelser. Hvis Gershman får det som han vil, vil Trump-administrasjonen snart slutte seg til den beryktede listen.
